- Han var skikkelig sint og siktet på meg helt bevisst

Nylig kunne Politiforum avsløre at volden mot politiet øker og fortelle om det brutale overfallet av politioverbetjent Terje Pedersen ved Svolvær politistasjon i Nordland politidistrikt.

Bare minutter etter at polititjenestemannen gikk inn i matvarebutikken ble han skambanket bare fordi han er politi. Den grove voldshandlingen kunne kostet ham livet. Årsaken til overfallet var et dødsfall Pedersen etterforsket fire år tidligere.

Men Terje Pedersen er dessverre ikke alene. Det viser en større kartlegging Politiforum har gjennomført.

Hver eneste dag blir en polititjenestekvinne eller -mann i Norge utsatt for vold på jobben.

Det har troppsjef Emil Ødegård for mobilt innsatskonsept (MIK) i Oslo politidistrikt fått erfare.

– Siktet på meg

I midten av august i fjor var polititjenestemannen Ødegård på jobb da Sian demonstrerte på Furuset. Konfliktnivået mellom demonstrantene og motdemonstrantene var høyt.

– Det som skjer er at gjerdene som vi bruker for å holde motdemonstrantene unna, og som pleier å tåle en del juling, gikk i oppløsning. Så når motdemonstrantene reiv og sleit i disse, så begynte de å falle fra hverandre. Jeg gikk derfor frem til motdemonstrantene for å be dem om å holde opp, og hadde tatt av meg hjelmen for å virke roligere og for at de ikke skulle tro at jeg skulle «ta» dem, forteller Ødegård.

Men det er én motdemonstrant, som ikke er med på disse tonene.

– Før jeg fikk sagt et ord, så ble det kastet en flaggstang på meg, og som traff meg på leppa. Siden det er så tynn hud på leppa, så sprakk den. Jeg blødde kraftig. Jeg kunne se sinne i denne motdemonstranten. Han var skikkelig sint, og han siktet på meg helt bevisst, forteller Ødegård.

For å få slutt på volden, tok han frem tåregassen, som han brukte mot ham.

– Jeg føler at vi blir truet når de slår oss. Jeg har jobbet i politiet i 34 år, og har vært med på mange demonstrasjoner tidligere, som de sammenstøtene som var på Rådhuset på slutten av 1980-tallet. Vi har fått kastet en del steiner mot oss, men jeg har aldri opplevd noe lignende som det her, sier han.

Ødegård som blødde kraftig, ble teipet sammen av ambulansepersonellet som var til stedet under demonstrasjonen. Han mener han var heldig denne dagen.

– Hadde flaggstangen truffet litt nærmere leppa hadde tennene blitt slått ut, men det er bare tilfeldigheter som gjorde at det ikke skjedde, sier han.

LES OGSÅ: Politiets egne gjerder brukt mot mannskapene: Røsket løs jernstenger og kastet på politiet

Ble motpart

Han tror sitasjonen på Furuset fikk eskalere, fordi de var litt for få politifolk på Furuset.

– Samtidig som at jeg som troppsjef avventet med at vi skulle gå frem til gjerdene, men jeg trodde de skulle holde. Hadde gjerdene holdt, så hadde ikke politiet blitt den motparten som vi ble. Jeg visste at med en gang vi gikk frem til gjerdene så ble vi en motpart, sier han.

Ødegård valgte å bli på jobb, og dro etterpå på legevakta, hvor han måtte sy tre sting.

– Er det mer aggresjon mot politiet nå, enn før?

– Jeg har et inntrykk av at Black lives matters-bevegelsen og politivoldvideoer som har blitt vist, gjør at de tror at de kan gjøre mye mer mot oss enn hva de kan. Jeg tror det er en trend i samfunnet som har uløst at «nå kan vi ta politiet», hvis ikke kommer pressen og tar dem, fortsetter han.

Han mener dette er en trend som er utløst av politivold.

– Vårt problem er at de videoene som blir vist ofte er helt unyansert. Vi ser aldri hva som har skjedd før, vi som interesserer oss vi leser historiene bak, og ser at de som blitt utsatt for den volden og den makten fra politiet, kanskje ikke er så uskyldig som man skulle tro, sier han.

Ødegård legger til at 99,9 prosent av politiet i den vestlige verden er ordentlig folk.

– Også i USA, men akkurat som i Norge, så er det utskudd alle steder. Men de 99,9 prosentene skal ikke lide for hva de 0,1 prosentene gjør, fortsetter han.

Politiet fikk i etterkant av demonstrasjonen, også kritikk for bruken av tåregass.

– Det er som regel ikke politiet som utløser bruken av tåregass. Det er demonstrasjonen som tvinger det frem for at vi skal kunne forsvare oss. Det er mindre skadelig verktøy enn at vi skal slå dem, det er for å få dem bort, det er derfor vi bruker det, avslutter Ødegård.

LES OGSÅ: Demonstrasjonen i Bergen: - Det er krefter i debatten som ser seg tjent med å skape avstand mellom folk og politi

Ble slått med spikerplanke

Hundefører Morten Ingolf Johansen i Oslo politidistrikt takker hunden sin Tim for at han overlevde det brutale overfallet han ble utsatt for på en byggeplass i 2017.

Bare marginer gjorde at han også fikk beholde synet etter skadene han ble påført.

Episoden fant sted under en nattevakt, hvor hundeføreren ble tilkalt, fordi det var et pågående innbrudd i Kværnerbyen i bydel Gamle Oslo. Den gang bestod boligområdet av en gedigen byggeplass.

Det var fire vinningskriminelle, som trolig var på jakt etter kobber, som utløste alarmen denne natten. Johansen kjører alene, noe de ofte gjør på hundetjenesten.

– Jeg tar med Tim inn på byggeplassen gjennom et gjerde, som også innbruddstyvene har brukt. Siden byggeområdet er så stort, velger jeg å la hunden søke i line, fremfor å løpe fritt. Bikkja markerer tidlig at den kjenner ferten av folk, forteller Johansen.

Tim vil ned noen kjelleretasjer.

– Vi går ned trappene og bikkja fortsetter å søke. Det er betong overalt. To menn kommer plutselig til syne foran meg. De ser meg og jeg anroper «politi med hund, stå i ro». De løper det de er gode for, og jeg registrerer at de har verktøy i hendene. Jeg slipper Tim for at han skal pågripe en av dem, sier han.

Det Johansen nå skal oppdage er betongen i kjelleretasjen har satt en stopper for sambandsdekning. Han får dermed ikke påkalt kollegaene sine.

– Idet kjeltringene runder hjørnet på en betongkulvert, ser jeg at hunden gjør et innhopp og fester seg i skulderen på den ene. Jeg løper etter. Idet jeg rundt hjørnet, måker den andre kjeltringen det han er god for, en planke med en spiker på i ansiktet mitt. Jeg går ned for telling, forteller han.

LES OGSÅ: Her er de ansattes egne voldshistorier

– Hadde flaks

Johansen blør en god del fra kuttet, og blodet gjør at han ikke ser. Mens han tørker bort blodet, er kjeltringen over Johansen igjen.

– Vi ender opp i et skikkelig basketak og slåsskamp. Det er et øyeblikk der hvor jeg tenker at dette ikke kommer til å gå bra. Så kjenner jeg et kraftig dunk i ryggen til kjeltringen jeg bryter med. Tim har bitt seg fast i ryggen på ham jeg sloss med. Da tenker jeg at det her går kanskje bra likevel, forteller Johansen.

Sammen med Tim får han lagt kjeltringen i bakken.

– Men i det øyeblikket jeg får kontroll på ham, kommer han andre mot meg og retter en gassdreven spikerpistol mot meg. Så måker han til meg med den i hodet. Jeg ser ingenting, men jeg kjenner at jeg nå også blør fra den andre siden av hodet, forteller han.

Når Johansen kommer til seg selv igjen, ser han at kjeltringene slår og sparker på Tim. Han påkaller Tim, og kjeltringene løper av gårde. Johansen kommer seg opp av kjellerlokalene og får meldt ifra til operasjonssentralen.

Store politistyrker deltar i søket etter gjerningsmennene. Også Beredskapstroppen deltar.

– Spikeren traff én centimeter over mitt venstre øye. Jeg fikk en kraftig hjernerystelse og slet med synet i mellom seks til tolv måneder etterpå. Jeg har i etterkant tenkt mange ganger at jeg hadde flaks. For hadde spikeren truffet én centimeter lenger ned, så hadde jeg ikke hatt syn på øyet i dag, sier han.

Johansen ble sykemeldt en uke. Alle de fire innbruddstyvene ble tatt innen kort tid.

– Jeg har fått meg en vekker om at jeg ikke er udødelig, og i tilsvarende situasjoner vurderer jeg om jeg kan vente et minutt eller to på ekstra mannskaper. Når man jobber med hund, da teller sekundene, og man vet at folk er inn og ut i løpet av no time. Derfor vil man starte søke så fort som mulig, men det skal ikke gå på akkord med sikkerheten heller, sier han.

Johansen legger til:

– Innbrudd på byggeplass er et rutineoppdrag, og jeg vet at jeg har med en som går i døden for meg. Det gir meg en god trygghet, hadde det ikke vært for hunden så hadde det ikke gått bra, det er ingen tvil om, jeg er evig takknemlig for det at jeg har med meg en makker som virkelig stiller opp, avslutter han.

Johansen kjører fortsatt med Tim.

LES OGSÅ: Et slag i ansiktet

Reagerer på lav straff

Politiforum har også snakket med en polititjenestemann som jobber i Sør-Vest politidistrikt. Han ønsker å være anonym, men forteller at han har opplevd vold flere ganger.

I 2006 ble han forsøkt skutt med to skudd mot hodet og i 2018 ble han knivstukket i ansiktet.

– Begge anledninger kom som lyn fra klar himmel, forteller han.

Episoden med knivstikkingen skjedde da han forsøkte å overtale en psykisk syk person til å bli med ham til legevakten. Hendelsen skjedde en sen lørdagsnatt og kniven hadde gjerningsmannen gjemt i jakkeermet.

– Uten at jeg så det hadde han plutselig en slaktekniv som stakk ut fra knyttneven som han slo meg med i ansiktet uten forvarsel. Heldigvis traff kniven kjevebenet, og ikke halsen. Etterpå slo han min kvinnelige kollega med den samme kniven. Han traff kneet hennes, forteller han.

Gjerningsmannen ble «kun» dømt for legemsbeskadigelse mot polititjenestemannen. Dette reagerer han på.

– Han ble ikke engang siktet for drapsforsøk. Til sammenligning da jeg i 2006 ble beskutt på kort hold (fire til fem meter) med håndvåpen, fikk gjerningsmannen seks års fengsel for drapsforsøk. Dét selv om gjerningsmannen bommet, forteller polititjenestemannen.

Han legger til:

– Etter mitt skjønn var gjerningsmannen som knivstakk meg nærmere å ta livet mitt enn vedkommende som skjøt mot meg. Å kjenne og se blodet pumpe ut av såret i halsområdet, uten å se hvordan såret så ut, var dramatisk. Jeg var sikker på at hovedpulsåren var kuttet av, og at jeg kom til å dø, avslutter han. Min kollega var overbevist om det samme.

Ved begge anledninger ble han tilkjent voldsoffererstatning.

LES OGSÅ: Voldens ansikt: Terje ble skambanket bare fordi han er politi