Frykter distriktet blir borte

Der knuste en beboer vinduene i september, sier innsatsleder Roald Berntsen.

Han peker mot et av byggene på Sjøvegan asylmottak, hvor glass i påvente av nye vinduer har blitt erstattet med spiker og plank. Det har tatt over 50 minutter å kjøre ut hit fra Målselv lensmannskontor, som fungerer som et slags midlertid hovedsete for Midt-Troms lensmannsdistrikt.

– Vi prøver å dra innom for å vise vår tilstedeværelse og drive forebyggende arbeid, men det får vi ofte ikke tid til. Vi rekker kanskje to oppdrag i løpet av vakta, og da må vi ta unna det som er mest prekært, fortsetter Berntsen.

Lensmannsdistriktet strekker seg over seks kommuner og er over 11.000 kvadratkilometer stort. Etter at nærpolitireformen ble innført, har innstaslederen måtte tåle å se at antallet patruljebiler har gått fra tre til én i helgene.

– Vi prøver å være der det skjer, og først på stedet, men med én patrulje over så store avstander, er ikke det alltid like enkelt. Nå kan det gå mellom 30 minutter til over én time før vi er på stedet opp mot en hendelse. Da er gjerne hendelsen allerede over. Problemet for oss er at vi er så kuttet til beinet at akutte hendelser kan bli ganske dramatiske, fortsetter han.

Det tar over to timer å kjøre en vei fra de to ytterpunktene i lensmannsdistriktet, Ibestad og Nordkjosbotn. Og dét forutsetter gode kjøreforhold. Nå kan avstandene bli enda større.

– Reform i reformen

Tunge regnbyger har falt over Målselv lensmannskontor i Bardufoss i hele september. Skifte av årstider peker på at en ny tid er i emning. I over 160 år har lensmannskontoret hatt lokal forankring her og tilbudt innbyggerne sine polititjenester. Men nå frykter regionlensmann Andreas Nilsen i Midt-Troms lensmannsdistrikt at lensmannskontorets tid snart er omme.

– Politimesteren i Troms har igangsatt flere prosesser som i sum kan ende opp med en total omstrukturering av hele Troms politidistrikt. Dette synes å være stikk i strid med Politimeldingen, der det anbefales arbeidsro og evaluering først i 2022, sier han.

Politidistriktets store budsjettmessige utfordringer peker på et estimert overforbruk på 44 millioner kroner i 2024. Derfor har politimester Astrid E. Nilsen satt ned fire arbeidsgrupper som skal se nærmer på hvordan politidistriktet kan spare penger og få utgiftene ned.

På siste dag i september er alle utredningene klare og politimesteren får rapportene overlevert. Samtidig ber Politiforum om innsyn i rapportene, men det svaret har latt vente på seg.

Regionlensmann Nilsen deler derfor det han kan av informasjon med Politiforum, og hva han mener er de samlede konsekvensene av forslagene til de fire arbeidsgruppene (se faktaboks nederst i saken).

– Det som er satt i gang i Troms er ny reform i reformen, hvor sentraliseringen av ressursene rundt Tromsø by og fellestjenester forsterkes, sier Nilsen.

– Mens de tre lensmannsdistriktene utenfor Tromsø skal nedbemannes kraftig. Det er de tre lensmannsdistriktene som i stor grad skal stå for finansieringen av politidistriktets økonomiske utfordringer, sier han.

Nilsen legger til at fremtidsbildet er at byene spiser opp landet.

– Det er det som er trusselen for oss. Alle de fire arbeidsgruppene som har vært i sving, peker i retning av at byene skal vokse, særlig Tromsø. Mens de tre lensmannsdistriktene, som ligger mellom Harstad og Tromsø, der skal historien etter hvert bare bli borte, frykter Nilsen.

Paradokset er ifølge Nilsen, at da politireformen kom ble det presisert at gjenværende driftsenheter skulle styrkes. Samt at det i Politimeldingen står at «den videre styrkingen av politiet skal skje i distriktene, blant annet gjennom å styrke geografiske driftsenheter, som organiserer lensmannskontorene og politistasjoner, mer enn enheter som ivaretar fellesoppgaver på politidistriktsnivå i årene som kommer».

Han kjøper ikke fullt begrunnelsen om dårlig økonomi, og viser til den halve milliarden som kom over statsbudsjettet til koronastillingene. Får Midt-Troms sin «berettigete» andel av potten, er det mer enn nok til å holde driften i gang også i 2021.

Fått ett årsverk

Regionlensmannen Nilsen viser også til at Midt-Troms kun har fått ett årsverk etter at politireformen trådte i kraft.

– Planene var at vi skulle ha en vekst på 10 årsverk fra 2017 til 2021. Den veksten som har kommet i perioden har i all hovedsak havnet på politihuset i Tromsø. Det sier noe om hvordan prioriteringene har vært i årene som har gått, og det blir straks verre hvis man ser på hva man tenker videre fremover, fortsetter han.

Hvis alle de fire utredningene blir banket gjennom, innebærer det at Midt-Troms går fra 38 til rundt 25 årsverk.

– Det er ganske kraftig kutt, og vil få stor betydning for hva vi klarer å levere av tjenester. De samlede konsekvensene er at patruljekapasiteten reduseres, og at ledelse, beredskapsordninger og etterforskningskapasiteten svekkes. I tillegg står lensmannsdistriktet igjen uten noen sivilt ansatte, fortsetter Nilsen.

Han legger til:

– Så sitter vi igjen med blålyspolitiet som skal kjøre rundt og ta fyllekjørere, og som kommer når alt er for sent. Dette treffer oss mye hardere enn politireformen. Så sier politimesteren at det vi er inne i nå, ikke er en ny reform, men bare en justering av organisasjon. Det er ikke så lett for oss å se at dette bare er snakk om justeringer, når det får så radikale effekter. Dette er en ny reform, hvor vi fjerner oss enda mer fra publikum, sier Nilsen.

Han har heller ikke fått noe godt svar på hva som vil være igjen av lensmannsdistriktene etter den nye reformen.

– Jeg kjenner gamet så godt at jeg vet at vi blir vingeklippet og heller ikke kommer til å få noen fullmakter. Vi blir fullstendig prisgitt Harstad og Tromsøs prioriteringer, og når det er mulighet og behov for det, så kommer vi til å bli fratatt ressurser. Vi ser en soleklar tendens til at Tromsø suger ressursene til seg, som igjen går utover de andre, avslutter Nilsen.

Han håper nå at politimesteren setter de nye prosessene på vent frem til evalueringene av politireformen har funnet sted.

– Straffes for gode resultater

På Setermoen jobber May Elin Øien og Britt O. Berg i sivil rettspleie. Går forslaget om sammenslåing til én namsmann gjennom, innebærer det at Midt-Troms mister alle sine sivile ansatte. Tre blir flyttet over til nabodistriktet Finnsnes, og tre mister jobben. Igjen på Setermoen, som etter politireformplanen skulle bli det nye hovedsetet, blir «bare» to politifolk igjen.

– Vi opplever at terskelen er lavere jo nærmere vi er. Dette går utover en allerede sårbar gruppe, som har lite ressurser i utgangspunktet, sier Øien.

– Det er skambelagt og derfor er det viktig med tett kontakt med publikum i disse sakene her. De er glade for at de har en å prate som de kjenner til. Nå skal det sitte en fremmed langt unna, og da tror jeg ikke publikum tar kontakt, sier hun.

Hun frykter at nedleggelsen vil få store konsekvenser for innbyggere med gjeldsproblemer i Midt-Troms. Berge forteller at da namsmannen ble tilført 45 sivile koronastillinger, så fikk ikke først Troms politidistrikt noen av dem.

– Deretter fikk Troms én stilling som var øremerket for å jobbe med restansenedbygging i Nordland politidistrikt. Grunnen til at ikke Troms fikk noe i første runde var fordi tall viste at Troms var nest best i klassen. Nå føles det som at siden vi leverer såpass høy kvalitet og klarer å holde restansene nede, så skal vi straffes for det, sier hun.

De frykter også at en sammenslåing med Finnsnes gjør at saksbehandlingen vil bli mer preget av å være summarisk, uten å ta hensyn til individuelle forhold og lokalkunnskap. Og at de mister muligheten til å spille på andre ansatte enn de som på organisasjonskartet er ansatt hos namsfogden.

Fjernpoliti

Samtidig med at regionslensmann Nilsen gjør seg klar til å informere ordførerne om prosessene på kommunehuset, tar vi en prat med Geir Lofthus, som er seksjonssjef for patrulje i Midt-Troms lensmannsdistrikt. Han mener økonomien blir for styrende. Han frykter at det nå blir en felles vaktordning for de tre lensmannsdistriktene.

– Politiet har allerede i dag bare fjernet seg mer og mer fra folk. Vi er ikke lenger i kontakt med publikum slik som vi var før. Det taper vi på over tid, mener han.

Lofthus trekker frem at det etter 22. juli 2011 var et enormt fokus på at beredskapen skulle styrkes.

– Det skulle være like god beredskap i Rostedalen som i Troms by. Blir disse endringene vedtatt, vil det gjøre noe med hele beredskapen. Vi risikerer å ha én patrulje som skal betjene 60.000 innbyggere på én kveld. Allerede nå opplever patruljen at de er på etterskudd, det er ikke ofte de er første mannskapet på stedet, advarer Lofthus.

Hans kollega John-Kåre Granheim, som er seksjonsleder på forebyggende etterretning, understreker at politiets primærstrategi er forebyggende etterretning.

– Det var sagt i reformen og fra politisk miljø at dette området skal det satses på videre, og vi skulle få en bemanningsvekst. Nå er vi der at forebyggende etterretning skal leges ned lokalt, og det er helt uforståelig for oss som jobber her. Politiet kommer til å gå glipp av masse tips, sier han.

Granheim presiserer at det å ha en lokal tilhørighet ofte er helt avgjørende i disse sakene.

– Skal ansatte i Tromsø komme ut hit med forebygger for å løse en lokal utfordring her? Det tror jeg blir litt feil for folk, og de kommer heller aldri til å gjøre det, på grunn av den lange reiseveien. Det ble kalt nærpolitireformen, og hvis dette her går igjennom, så er vår styrke nær halvert i forhold til hva vi ble lovet av bemanningsvekst innen 2023, avslutter han.

Også Katrine Grimnes, som er seksjonsleder på etterforskningsavdelingen, reagerer.

– Vi ender opp med et delt politidistrikt, der by og land blir veldig ulikt. Og det var det vi skulle unngå i reformen. Vi skulle bli ett politi, og innbyggerne skulle få den samme behandlingen uansett hvor du møtte politiet, fordi kompetansen skulle være den samme overalt. Nå bruker vi masse arbeidstid på overlevelse med tanke på egen eksistens, dette er tid vi skulle ha brukt på publikum, sier hun.

Grimnes trekker frem at Troms politidistrikt gjennomgående har levert gode resultater på de aller fleste områdene.

– Jeg tenker at det bl.a handler om at vi er relativt små og desentralisert. Alt ansvar er delegert ut på de geografiske driftsenhetene. Vi lykkes, fordi vi har en nærhet til publikummet vårt. Jeg frykter at den styrken som Troms har hatt ved å være et nært politi til befolkningen kan risikere å bli betydelig svekket dersom forslagene gjennomføres, avslutter hun.

Mer fraværende enn før

På Sjøvegan asylmottak treffer vi miljøarbeider Kai Woll. Han frykter for hva en ytterligere svekket patruljekapasitet vil ha å si for innbyggerne.

– Det er veldig dumt hvis kapasiteten reduseres ytterligere. Det er veldig bra at politiet er innom her og viser seg, særlig hvis det er noe. Sånn som det har blitt med den nye reformen er politiet enda mer fraværende enn tidligere. Jeg synes ikke noe om at dette kan reduseres enda mer, sier han.

På asylmottaket kan beboeres utagering tidvis by på utfordringer.

– Da kan det ta veldig lang tid før politiet kommer. Hvis vi trenger politiets hjelp, og det er snakk om knivstikking eller raseringer, så blander vi oss ikke inn. Da får de heller rasere og politiet ta seg av dem når de kommer. Det er ikke noen vits for oss å prøve å stoppe dem, for da kan du skade deg selv. Erfaringsmessig ved sånne alvorlige situasjoner, trekker vi oss tilbake og venter på politiet. Det er også en stor sjanse for at det kan gå utover andre uskyldige beboere, sier Woll.

Han sier det er skremmende å vite at politiet er så langt unna, særlig for nyansatte, når slike ting skjer.

De siste årene er det de frivillige brannmennene i Salangen kommune som i stadig større grad rykker ut ved hendelser. Tall viser at beløpet kommunen bruker til å betale dem overtid, bare øker. Mens det i 2017 ble utbetalt 92.000 kroner i overtid til brannmenn, var beløpet 173.000 kroner i 2018, mens det i 2019 hadde bykset til over 400.000 kroner.

Den 13. oktober møtte de ni ordførerne fra lensmannsdistriktene Midt-Troms og Finnsnes opp for å møte politimesteren. Budskapet var ikke til å ta feil av. De anerkjenner ikke prosessene, som de forventer blir stoppet inntil evalueringene av politireformen er på plass i 2022.

– Jeg nevnte hvem som i praksis fremstår som nærpolitiet hos oss, og det er brannkonstablene våre, sier ordføreren i Salangen kommune, Sigrun W. Prestbakmo.

– Vi vet at de i mange sammenhenger blir stående alene, fordi politiet ikke dukker opp, og det har en sammenheng med politiets ressurser i våre områder å gjøre. De rykker ut på alle slags oppdrag, men har aldri noen sikkerhet i om politiet dukker opp. De er trent til å gjøre en viss type oppgaver, men det er ikke derfor de er med i det frivillige brannvesenet, avslutter hun.

Da vinduene i september ble knust på mottaket tok det rundt 30 minutter før politiet var der. Da kom de i full utrykning.

Redusere driftskostnadene

Politimester Astrid E. Nilsen sier at Troms politidistrikt må redusere driftskostnadene de neste årene.

– For å finne ut hvordan vi kan spare, har vi oppretta flere arbeidsgrupper som har sett på ulike sider ved drifta vår. Mandatet har vært å finne og vurdere muligheter for å spare. De har pekt på mulighetsrom. Blant annet har vi fått cirka 20 ulike organisasjonsmodeller med ulike sparepotensial. Disse skal vi nå vurdere nærmere: Hvilke sparetiltak kan det være aktuelt å gå videre med?, forteller hun.

Nilsen sier at det er umulig på det nåværende tidspunktet å si hva som skal implementeres.

– Vi er på ulike stadier i flere av prosessene. Noen av utredningene må vi jobbe mer med, mens noen har vi fått inn høringssvar på. Vi har på ingen måte bestemt oss. Men at vi må spare penger, er det ingen tvil om, understreker hun.

Politimesteren deler noen av regionlensmann Andreas Nilsens bekymringer.

– Vi har bygget opp en organisasjon som fungerer godt, og det er krevende dersom vi må bygge ned deler av den. Men samtidig må jeg understreke at realiteten i prosessen ikke gir grunnlag for ei så dramatisk framstilling, mener hun.

Politimester Nilsen trekker frem at alle sparetiltak må balanseres mot hensyn til politifaglige vurderinger av nødvendig beredskap, tilgjengelighet og kvalitet i polititjenesten.

– Pengene vi får tildelt hvert år må brukes på best mulig måte for at vi skal ha råd til å ha trente, erfarne folk i patruljebilene fra Skjervøy til Harstad i årene som kommer. Da må vi også tørre å spørre oss selv om det er noe med organisasjonen vår vi kan justere på? Er det bedre å bygge større fagmiljø enn mange små? Kan vi løse kostbar saksbehandling ved å ta i bruk digitale løsninger? Trenger vi så mange ledere i organisasjonen vår? spør hun.

Nilsen legger til:

– Det er kun ved å tørre å stille disse spørsmålene, og undersøke dem, at vi har råd til å levere solide polititjenester som faktisk betyr noe for folk. Det viktigste er de samlede polititjenestene vi leverer i kommunene. Konsekvensen av å ikke undersøke dette vil være for store, avslutter hun.

Det er nettopp disse undersøkelsene, som de politiansatte i Midt-Troms nå snur ryggen til.

LES OGSÅ: Nærpolitireformen er en varslet fiasko