Ble nær drept på jobb - Ingen varslet Arbeidstilsynet

Å ta en politimann var målet til gjerningsmannen som forsøkte å drepe polititjenestemannen Tore Roseth, bare tre dager etter julaften i 2018. Denne dagen kjører Roseth og makkeren uniformert patrulje i en cellebil nedover gågata i Hamar sentrum, i Innlandet politidistrikt. Samtidig kommer gjerningsmannen gående i motsatt retning. Når gjerningsmannen får øye på politibilen, går han målrettet ut i veien mot patruljen.

Roseths makker stopper bilen, og gjerningsmannen går opp til passasjersiden der Roseth sitter. Han blir stående og stirre inn i bilen. Polititjenestemennene reagerer begge på det stive blikket hans. Det kan ha berget Roseths liv.

– Det gikk ganske fort dette her. Både makkeren min og jeg reagerte på at noe var spesielt med ham. Så vi var mentalt forberedt og gjorde de forberedelsene vi kunne. Jeg senket blant annet ikke vinduet helt ned, bare halvveis, forteller Roseth om sekundene før han blir angrepet. Uten å si et ord plukker gjerningsmannen opp halvparten av en saks fra lomma. Så kjører han saksebladet gjennom vinduet.

– Under det første angrepet fikk jeg ikke sukk for meg, men han bommet heldigvis, forteller Roseth.

Han får tak i gjerningsmannens arm og holder den fast, men gjerningsmannen klarer å rive til seg armen. Deretter kommer det et nytt angrep, og denne gangen sikter gjerningsmannen på Roseths hals og hode.

I forsvar løfter polititjenestemannen høyre arm, og saksen går i stedet gjennom hånden hans. Roseth klarer å lene seg bakover i politibilen og får beina ut gjennom vinduet. Han sparker mot gjerningsmannen, som fortsetter å stikke mot Roseth flere ganger og treffer ham i høyre legg. Mens basketaket pågår, går Roseths makker ut av bilen.

– Jeg fikk sparket gjerningsmannen vekk fra meg, og makkeren min brukte pepperspray mot ham, sier Roseth.

Etter knappe 30 sekunder er det over, når gjerningsmannen legges i bakken og pågripes. 14 dager senere er Roseth tilbake på jobb, og i november i 2019 blir gjerningsmannen dømt til tvunget psykisk helsevern for drapsforsøket.

LES OGSÅ: Her øker volden mot politiet mest

Leste om saken i media

Arbeidsgiver Innlandet politidistrikt meldte imidlertid aldri ifra om hendelsen til Arbeidstilsynet, slik de plikter å gjøre. Istedenfor åpnet Arbeidstilsynet selv tilsyn mot politidistriktet - etter å ha lest om drapsforsøket i media.

– Det er helt klart at alvorlige arbeidsulykker skal meldes til Arbeidstilsynet, og dette gjelder selvfølgelig også arbeidsulykker hos politiet. Det er beklagelig at denne arbeidsulykken ikke er meldt fra politiet i henhold til interne rutiner. Arbeidsulykken er fulgt opp av Arbeidstilsynet gjennom eget tilsyn og pålegg, sier avdelingsdirektør Monica Seem for arbeidsmiljø og regelverk i Arbeidstilsynet.

Hun legger til at arbeidsgiver etter arbeidsmiljøloven skal ha oversikt over alle ulykker. Også de med mindre personskade.

– Dette som kunnskap for sitt eget HMS-arbeid, fortsetter hun.

Seem sier at det i noen yrker og bransjer kan være en kultur for at enkelte ting følger med jobben, inkludert trusler og vold.

– Dette er aktuelle problemsstillinger i svært ulike yrker, eksempelvis i helse og sosial og psykiatri, og blant lærere, i vakt- og vekteryrker, i fengsel med mer, og kanskje også politiet. Men sånn bør det ikke være. Alle skal ha et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, og et viktig steg på veien er å ha oversikt over hendelser og risikofaktorer hos seg selv. Meldeplikten til Arbeidstilsynet er en del av dette bildet, fortsetter hun.

– Hvilke konsekvenser kan det få at Arbeidstilsynet ikke får vite om arbeidsulykker?

– Arbeidsgivere er pliktig å melde det vi enkelt sagt kan kalle alvorlige ulykker til Arbeidstilsynet. Med dette mener vi ulykker som har resultert i en alvorlig personskade, fysisk eller psykisk. Alvorlighetsgraden på en skade kan være vanskelig å avgjøre på hendelsestidspunktet, og det kan være greit å tenke at det er bedre å melde en gang for mye enn en for lite, oppfordrer hun.

LES OGSÅ: Et slag i ansiktet

26 saker på fem år

Mye tyder på at Innlandet politidistrikts manglende rapportering av denne hendelsen til Arbeidstilsynet, langt ifra er et enkeltstående tilfelle. De siste fem årene har tilsynet kun fått inn 26 varslinger om arbeidsulykker fra politiet.

I samme periode har det til sammenligning blitt anmeldt 7246 tilfeller av vold mot polititjenestemenn og -kvinner.

Tall fra Statens Pensjonskasse viser også at 873 politifolk har søkt om yrkesskadeerstatning i den samme femårsperioden. «Bare» 61 er innvilget. I fire av disse sakene søkte politifolk om yrkesskadeerstatning fordi de hadde blitt knivstukket, men ingen av disse sakene er å finne i dokumentene Politiforum har fått innsyn i fra Arbeidstilsynet.

– Det er viktig å understreke at det er politiet selv som vet om de underrapporterer eller ikke. Det er ikke alle ulykker som skal eller må meldes til Arbeidstilsynet. Meldeplikten omfatter ulykker med alvorlig personskade, sier Seem hos Arbeidstilsynet.

Tall fra PODs HMS-system Synergi viser at det i løpet av halvannet år fra 1. juni 2019 til 31. desember 2020 ble registrert totalt 40 saker kategorisert som alvorlig personskade.

– På generelt grunnlag bør offentlige myndigheter, og herunder kontroll- og tilsynsetater, selvsagt følge opp de lovkravene som gjelder, og gjerne gå foran som gode eksempler. Politiyrket er åpenbart forbundet med risiko av ulik art. Det å jobbe systematisk med egen sikkerhet innebærer blant mye annet å ha oversikt over uønskede hendelser og ulykker. Det forutsetter vi at politiet gjør, og at de melder videre de ulykkene som vurderes som aktuelle, sier Seem.

Hun understreker at Arbeidstilsynet har behov for å kjenne til alvorlige ulykker.

– Dette gjør det mulig å vurdere om virksomheten det gjelder bør gjøre endringer og forbedringer i eget arbeidsmiljø- og HMS-arbeid. Arbeidstilsynet følger årlig opp en rekke ulykker ved tilsyn hos involverte virksomheter. I verste fall kan ulykkene medføre et strafferettslig ansvar. Arbeidstilsynet går selv til anmeldelse etter slike saker, og vi samarbeider generelt tett med politiet i oppfølgingen, fortsetter hun.

Arbeidstilsynet bruker kunnskap om alvorlige ulykker både til å gripe direkte inn i virksomhetene det gjelder, gjennom tilsyn og eventuelt reaksjoner om forbedrede tiltak, og som kunnskap som Arbeidstilsynet kan benytte i egen fremtidige prioritering.

Skyldes intern glipp

Leder for Stab for HR og HMS i Innlandet politidistrikt, André Holen, kommenterer bakgrunnen for at Arbeidstilsynet ikke ble varslet om arbeidsulykken slik: – Dette skyldtes en glipp i våre interne rutiner og er beklagelig.

– Ifølge tilsynsrapporten kartla heller ikke Innlandet politidistrikt årsaken til arbeidsulykken. Dette er arbeidsgiver pålagt å gjøre. Hva er bakgrunnen for at dette ikke ble gjort?

– Dette utgjorde en av fl ere følgefeil i denne saken. Også dette er beklagelig, og vi har fulgt opp i ettertid. Rutinene våre på dette området er gjennomgått og tatt med i vårt forbedringsarbeid videre, fortsetter han.

Holen sier at Innlandet politidistrikt forstår kommentaren fra Arbeidstilsynet og beklager at politidistriktet ikke meldte fra om denne arbeidsulykken.

Hovedverneombud for politi- og lensmannsetaten, Audun Buseth, kjenner ikke de konkrete forholdene i Innlandet politidistrikt. Han sier imidlertid at tilsynet er et eksempel på at HMS- rutinene for å forebygge og håndtere vold og trusler må forbedres.

– Det er et ansvar både for nasjonal ledelse i POD, som må ha HMS-rutiner og tiltak for hele etaten, og for den enkelte politimester og særorgansjef, som må følge opp lovkrav og ivareta egne arbeidstakeres sikkerhet, helse og velferd, sier han.

Buseth understreker at verneombudene skal gjøres kjent med alle yrkessykdommer, arbeidsulykker og innenfor sitt verneområde.

– Mitt inntrykk er at det er for tilfeldige rutiner og praksis for slik informasjon. Det er også et tegn på at det må til en kvalitetsheving av politiets HMS-arbeid for å få unngå arbeidsulykker, vold og trusler i etaten. Retningslinjer og praksis må gjennomgås og forbedres, fortsetter han.

Buseth trekker frem at politiets samfunnsoppdrag medfører at mange arbeidstakere kan bli utsatt for vold og trusler om vold. Og at det derfor er helt nødvendig å ha fokus på dette i HMS- arbeidet.

– Etaten må ha oversikt og kunnskap for å kunne forebygge og håndtere voldshendelser på jobb. Alle hendelser må rapporteres for å gi denne oversikten. I tillegg må det jobbes aktivt med vurdering av risikoforholdene og tiltak for å unngå slike hendelser. Vi er redd for at det er mørketall i våre egne statistikker. Tallene fra Arbeidstilsynet tyder på at rapporteringsrutinene dit også er for dårlige, mener Buseth.

For å gjøre gode HMS-vurderinger må politiet kjenne risikoforholdene i egen virksomhet, poengterer han.

– Derfor er det krav til at arbeidsgiver skal registrere alle skader og sykdommer som skjer i forbindelse med arbeidet. Alvorlige hendelser med personskade skal i tillegg meldes til Arbeidstilsynet. Arbeidsgiver har varslings- og meldeplikt i slike tilfeller. Tallene Politiforum har innhentet er alvorlige. Det viser at politiet har for dårlige rutiner for å varsle Arbeidstilsynet ved alvorlige skader. Det passer seg spesielt dårlig for politiet som skal håndheve lover og regler, i tillegg er det et tydelig signal om behov for mer fokus og større innsats i HMS-arbeid rettet mot vold og trusler om vold. Dette er verre enn jeg trodde, sier Buseth.

Videre understreker hovedverneombudet at politiet «selvfølgelig» skal følge lovkrav også innenfor arbeidsmiljølovgivningen.

En jobb å gjøre

Hovedverneombud Buset mener meldeplikten om alvorlige hendelser med personskade bør være en enkel sak å ha orden på.

– Det er mer alvorlig at det kan være et signal om manglende oversikt og oppmerksomhet mot vold og trusler i etaten. Kartlegging og kunnskap om risikoforholdene er første steg i systematisk HMS-arbeid. Uten et godt kunnskapsgrunnlag er det vanskelig å gjøre gode vurderinger og finne tiltak som virker. Her er det en jobb å gjøre, fortsetter han.

Buseth forteller at vold og trusler om vold er en av de prioriterte sakene i HMS-handlingsplanen til politiets hovedarbeidsmiljøutvalg (HAMU). Arbeidet med planen er imidlertid utsatt som følge av pandemien.

– Dette arbeidet må komme i gang så snart som mulig. Det er forsterkede krav i forskriften om utførelse av arbeid, konkrete hendelser og tilsyn fra Arbeidstilsynet som viser at politiet må gjennomgå og forbedre sitt HMS-arbeid mot vold og trusler, fortsetter han.

I forrige papirutgave av Politiforum fortalte vi at volden mot polititjenestemenn og -kvinner er nær tredoblet de siste 16 årene. Buseth trekker frem at artikkelen viser eksempler på hva politiansatte kan bli utsatt for, og alvorlighetsgraden i hendelsene.

– POD har et betydelig arbeidsgiveransvar med politidirektøren og HMS-direktør Aslaksen i spissen. Det er behov for et nasjonalt løft og HMS-rutiner som legger til rette for god oppfølging i hvert enkelt politidistrikt og særorgan. Politiet skal ivareta borgernes sikkerhet. Vi har derfor alle forutsetninger for å ha gode tiltak for å sikre våre egne arbeidstakere på jobb. Politiet må etterleve arbeidsmiljøkrav både av hensyn til arbeidstakernes sikkerhet og arbeidsmiljø, men også av hensyn til politiets generelle omdømme. Vi kan ikke ha et avslappet forhold til lover og regler, eller sikkerheten til våre egne arbeidstakere, sier han.

Avslutningsvis trekker han frem Politiets Fellesforbunds (PF) politiske initiativ om skjerming av politiansattes identitet i sin jobb på vegne av samfunnet, som et viktig bidrag til å sørge for at lovverk og politiets egne HMS-rutiner blir forbedret.

– Jeg håper HAMU kan skjerpe kravene til arbeidsgiver om å komme i gang med forbedringene av HMS-rutiner og tiltak mot vold og trusler, avslutter han.

Rutinen skal være kjent

Selv om ordbruken er ganske lik, avviser POD at deres tall på alvorlige ulykker i HMS-systemet Synergi helt uten videre kan sammenlignes med Arbeidstilsynets tall på innmeldte arbeidsulykker fra politiet. Seniorrådgiver Carsten Busch i HMS-seksjonen i POD vedgår imidlertid at mange saker som burde blitt meldt til Arbeidstilsynet, ikke blir det.

– Vi har en tydelig rutine, og den skal være kjent. Det er arbeidsgivers ansvar å etterse korrekt melding. Vi antar at man ser seg litt yrkesblind ved noen tilfeller, har primært fokus på straffesporet og at noen glemmer HMS-sporet i slike saker. Her ser vi altså en nødvendig mulighet for forbedring, sier han.

Busch sier at de jevnlig oppfordrer til god oppfølging i HMS-sporet, både internt og til Arbeidstilsynet.

– Det er beklagelig at det ikke meldes til Arbeidstilsynet, for det vanskeliggjør oppfølging i HMS-sporet. Vi tar signalene på alvor og tar tak i det, fortsetter han.

– Hvilke rutiner har POD ut mot politidistriktene for å påse at det blir gjort?

– HMS-systemet, og før det HMS-håndboken, beskriver tydelig at alvorlige skader umiddelbart skal meldes Arbeidstilsynet og Politiets Situasjonssenter (PSS). Dette ligger også på vårt intranett Kilden. Dette er et ansvar for arbeidsgiver, fortsetter Busch.

Videre sier han at det er viktig at Arbeidstilsynet blir informert om alvorlige ulykker, og at det heller skal rapporteres for mye enn for lite.

– Det siste gjelder spesielt for meldingen internt, slik at arbeidsgiver har mulighet å fi nne ut hva som har skjedd, trekke læring ut av hendelsen, og se om det er mulig å iverksette forebyggende og/eller repa- rerende tiltak etter hendelsen, sier han.

POD ønsker ikke å kommentere enkeltsaker hos distriktene.

– På generelt grunnlag vil et angrep mot en politibetjent håndteres i straffesporet, hvor saken anmeldes. Saken skal i tillegg ansees som en HMS-hendelse, og det skal meldes internt og til Arbeidstilsynet. Det vil likevel alltid være mulighet for glipper, og når det skjer tar vi grep for å omerindre viktigheten av melding og oppfølging av hendelser som medfører skade, avslutter Busch.

LES OGSÅ: Terje Pedersen ble skambanket bare fordi han er politi