Politiet holdt til nede på Prostneset i Tromsø på 1970- og 80-tallet. I og med at vi var i sentrum, ønsket mange å få hjelp fra politiet på politivakta – som var åpen 24 timer i døgnet.

Tromsø var på den tiden full av puber og utesteder, og fra Charly bar på SAS-hotellet var veien kort til stasjonen. I helgene, og spesielt på kveldstid, ble mange personer nektet adgang til utesteder på grunn av beruselse.

Politivakta hadde fått montert rødt og grønt signal på ytterdøra, for å signalisere om ytterdøra var åpen eller lukket. Døra ble holdt stengt på kvelden og natta, men vi hadde kamera på døra og kunne derfor se dem som ville inn.

Vi kunne skille de edrue fra de som var beruset, det skulle jo bare mangle. En fredagskveld dukket det opp en godt beruset nordlending på trappa, og via mikrofonen ved døra klaget han selvfølgelig over at han ikke kom inn på Charly bar. Han hadde blitt nektet adgang, men mente selv at han ikke var beruset, og ville ha politiet til å bekrefte at han måtte få komme inn på Charly.

Gjennom høyttaleren på trappa ble han forklart at han kunne blåse på døra, der det røde og grønne lyset var. Dersom det ble grønt, var han ikke beruset, dersom det ble rødt var han beruset. På denne tiden hadde politiet alkotester av den gamle sorten, som var laget av glass, som mange nok hadde blåst i. Da var veien kort til å tro at det også gikk an å blåse på døra til politivakta.

Om nordlendingen hadde erfaring med alkotester fra før, vet vi ikke, men denne forklaringa aksepterte han. Da var det bare å telle til tre for ham og deretter be ham blåse. Nordlendingen blåste kraftig, og vi trykket straks på rødt lys.

– Du ser resultatet på veggen, sa vi.

– Det ble rødt, svarte han, og la nedbrutt til:

– Da må æ nok gå til et annet utested.

Denne testen ble brukt mange ganger på stasjonen, til stor forlystelse for de som satt inne i vakta.