En politibetjent i Sør-Øst politidistrikt er tiltalt av Spesialenheten for politisaker for overdreven maktbruk under pågripelsen. Denne saken skal opp i Buskerud tingrett neste uke.

En politibetjent i Oslo-politiet går i et debattinnlegg fredag sterkt i rette med politiledelsen og ulike eksperters uttalelser om saken.

«Delte sine emosjoner»

«Politidirektøren fikk lov å dele sine emosjoner og forteller hvor «skakende» det var å se en av sine ansatte te seg på denne måten. Riktignok nyanserte hun uttalelsen i ettertid, og hevdet seg feilsitert, men denne nyanseringen fikk dessverre lite omtale i mediene», skriver politibetjent Simen Kristoffer Thorvaldsen i Oslo politidistrikt i innlegget.

Han mener pågripelsen, slik den så langt fremstår, trolig er langt innenfor lovens rammer og at politibetjenten som er tiltalt bør frifinnes.

Thorvaldsen reagerer også på at politiledelsen viker unna og blir tause i saker der det blir rettet offentlig kritikk mot politiet.

«Kaster ansatte «under bussen»»

«Det man ser i denne saken og i de liknede sakene de seneste årene her at politiledelsen konsekvent «legger seg flat» i mediehåndteringen og dermed kaster sine egne ansatte «under bussen»», skriver Oslo-betjenten. Han konstaterer at navn og bilde av den tiltalte tjenestemannen fra Sør-Øst politidistrikt er spredt på nettet og at det er fremmet hets og trusler mot vedkommende, utan at han har mulighet til å forklare sin side av saken.

«Etaten forøvrig er helt taus og på defensiven», konstaterer Thorvaldsen og spør: «Finnes det virkelig ikke en politileder, jurist eller fagperson som evner å nyansere slike saker i media? Det snakkes mye om tap av tillit, men hvor mye tillit skapes det ved å la absolutt alle anklager stå uimotsagt?»

Avviser kritikken

Politidirektør Benedicte Bjørnland vil i ettertid ikke ta selvkritikk hverken for egen håndtering eller politietatens håndtering.

— Er du enig eller uenig i at dine uttalelser om videoen fra Kongsberghendelsen i oktober i fjor, med karakteristikken "skakende" kunne oppleves som forhåndsdømming av politiets innsats ved den aktuelle hendelsen?

— Det var en beskrivelse av min personlige reaksjon av å se videoen - som vanlig samfunnsborger gjorde denne et sterkt inntrykk på meg. Det gjorde den også på mange andre. Samtidig har jeg vært meget tydelig i de intervjuene jeg har gitt til blant annet NRK og TV2 om at jeg hverken kan, eller skal, ta stilling til straffesaken mot polititjenestepersonen. Denne saken skal behandles av domstolen, og jeg legger til grunn at den vil bli forsvarlig behandlet og grundig belyst der, svarer politidirektør Benedicte Bjørnland via e-post.

— Politiledelsen har i ettertid evaluert hendelsen og egen håndtering. Hva er konklusjonene fra denne evalueringen?

— Spesialenheten har tatt ut tiltale og denne saken skal behandles av domstolen. Spørsmål om intern evaluering må rettes til gjeldende politidistrikt. Politiet trenger generelt mer kunnskap om vår utøvelse av makt, og Politidirektoratet er derfor i dialog med Politihøgskolen om et forskningsprosjekt som blant annet skal belyse temaer knyttet til politiets maktbruk samt system og praksis for rapportering. Alle polititjenestepersoner har også en rapporteringsplikt som er beskrevet i politiinstruksen, skriver Bjørnland og legger til:

Må kunne si fra

— Det er viktig med felles forståelse og fokus i politiet på den risiko som er knyttet til at vi som samfunnets sivile maktapparat er gitt myndighet til å utøve makt overfor innbyggerne. Vi må hele tiden følge samfunnets forventninger til vår maktutøvelse, derfor er innsikt og erfaringer fra enkelthendelser viktig for å lære.

Politidirektøren mener slike saker også handler om å skape rom for at man kan si fra internt om overdreven maktbruk fra kollegers side.

— For meg er det viktig å få understreke at det også skal være trygt for kollegaer å si ifra om uheldig maktbruk. På generelt grunnlag følger Politidirektoratet systematisk opp læringspunkter fra Spesialenhetens avgjørelser, domsavsigelser og klagesaker for å sikre erfaringslæring for hele etaten, opplyser Benedicte Bjørnland.

— Ikke min oppfatning

— Mange i politiet mener at ledelsen overlater mannskaper til seg selv og gir dem liten eller ingen støtte offentlig ved hendelser der det formuleres offentlig kritikk mot politiets opptreden. Bør ledere i politiet støtte sine mannskaper mer aktivt eller mener du dagens linje er i tråd med det som er ønsket håndtering i slike saker?

— Det er ikke min oppfatning at ledere i politiet ikke støtter mannskapene våre når det kommer kritikk av oppgaveløsningen, selv om det sikkert også er eksempler på at arbeidsgiver kunne gjort en bedre jobb. Inntrykket jeg har blant annet gjennom HAMU (hovedarbeidsmiljøutvalget) er at i stort så evner arbeidsgiversiden å følge opp medarbeidere som har stått i krevende situasjoner. Fra et leder-perspektiv kan det likevel være en krevende balansegang hva som bør kommuniseres eksternt. Å ikke anerkjenne at det er viktig med etterforskning fra Spesialenheten, eller å "frifinne" egne medarbeidere før saken er ferdig etterforsket, vil antakelig være egnet til å svekke tilliten til oss som et lærende og transparent politi som tåler å bli ettergått.

— Balanserer uttalelser godt

— Er det rom for at politiledelsen i konkrete enkeltsaker (der det rettes kritikk mot politiets innsats) oftere kan gi uttrykk for generelle vurderinger, uten at dette utlegges til å være forhåndsprosedyre?

— Jeg opplever at ledere i politiet i hovedsak balanserer uttalelser godt.

— Stilles det andre krav til personal- og omdømmehåndtering i politiet i dag, gitt dagens medievirkelighet, enn for 10 år siden?

— Pågående hendelser dokumenteres i sanntid og på en mer omfattende måte og deles raskt, spesielt i sosiale medier. Dette gjelder også i saker hvor politiet kommer til kort, eller gjør noe feil. Slik dokumentasjon og deling av denne kan være utfordrende, særlig fordi filmer og foto kan manipuleres eller klippes slik at man ikke får et fullgodt inntrykk av hendelsesforløpet – i verste fall et helt feilaktig inntrykk. Imidlertid kan det hende at politiets oppdragsløsning kan dokumenteres bedre – til beste for både tjenestepersonen og publikum gjennom såkalt BodyCam. Vi ønsker derfor å legge til rette for en pilot med BodyCam i 2024, og vil utrede hvordan piloten skal innrettes nå til høsten, avslutter politidirektøren.