Politimannen Rigoberto Villarroel var på fritiden sin da han befant seg midt i dramaet i Kongsberg onsdag 13. oktober. En mann med pil og bue gikk inn i matbutikken og begynte å skyte med pil og bue.

Dramaet i Kongsberg:

Ble skutt med pil og bue: - Jeg ser meg bakover, og jeg må se tre ganger, for jeg har en pil i ryggen

Politimannen Rigoberto Villarroel var på fritiden sin da han plutselig stod ansikt til ansikt med drapsmannen i Kongsberg. Med en pil ut av ryggen forsøkte han å få folk bort fra stedet.

Publisert

Klokken er litt over 18.00, på Kongsberg 13. oktober. Politimannen Rigoberto Villarroel (48) har vært på middag hos sin mor, sammen med Joanne McGregor (41) og deres felles datter. Leiligheten ligger i samme bygget som Coop Extra.

Da de kommer ut til bilen, står det en dame i nærheten som ser stresset ut og snakker i telefonen. Rigoberto hører henne si ordet «politi».

- Jeg er politimann i en liten by og går bort for å hjelpe. Jeg sier at jeg er på fritiden min, men spør om jeg kan bistå henne med noe. Da sier hun at hun har vært og handlet på Coop, men at posene hennes ligger igjen inne, og at hun ikke tør å hente dem for det er en mann med pil og bue der. Hun forteller at hun er skutt i ryggen, men jeg kan ikke se noe i ryggen hennes. Da sier jeg at jeg skal hjelpe henne med å hente handleposene, sier Rigoberto.

Han tenker at det sikkert er snakk om piler med sugekopp, eller lekepiler, og de går mot butikkinngangen. Men på veien ser de en pil på bakken. Rigoberto forstår raskt at situasjonen er langt mer dramatisk. Dette er ikke noen lekepil.

- Jeg ser at dette er en ordentlig pil. Damen setter seg i bilen, og jeg går videre alene. Jeg tar opp telefonen, og siden jeg tenker at damen har ringt operasjonssentralen, ringer jeg direkte til patruljen. Jeg sier at «jeg har fått melding om at noen skyter med pil her. Jeg går inn i butikken og ser hva som skjer», sier han.

«Jeg står med en pil ut av ryggen nå»

Klokken er 18.15 når Rigoberto går inn dørene på Coop Extra. Der ser han flere piler på gulvet. Mens han går lenger inn i butikken, fortsatt med patruljen på telefonen, hører han personer som løper, og at noen faller.

Mens Rigoberto Villarroel var inne i butikken ble han skutt med pil i ryggen.

- Jeg hører et dunk og at noen detter i gulvet. Jeg oppfatter det som at han blir skutt etter. Jeg klarer ikke helt å huske hva jeg egentlig gjorde. Det er noe jeg håper å kunne se på overvåkningsvideoen senere, men jeg tror jeg gikk bort og hentet mannen ut, eller at jeg stod og vinket ham til meg, men jeg husker at vi gikk ut av butikken sammen. Så gikk jeg inn igjen, for jeg hadde fortsatt ikke sett de ansatte eller gjerningsmannen, sier han.

Rigoberto går inn ved fruktavdelingen ved inngangen til butikken, lener seg frem og prøver å få oversikt. Da hører han et dunk, han føler et dytt i skuldra, og han snur seg bakover.

- Der står han. Med en bue i hånda, og ser rett på meg. Jeg ser meg bakover, og jeg må se tre ganger, for jeg har en pil i ryggen. Jeg snakker fortsatt i telefonen med patruljen, og jeg sier «Han traff meg». Hun spør meg hva det er jeg sier, og jeg sier «Han skjøt meg med pil og bue. Jeg står med en pil ut av ryggen nå». Da hører jeg at hun kaster seg i sambandet og sier «politimann skutt med pil og bue i ryggen». Jeg har ikke vondt i det hele tatt, men jeg vil ikke bevege armen, og fortsetter å holde den og telefonen opp mot hodet, sier han.

Holder oppsyn

Rigoberto holder frem en av pilene han plukket opp fra bakken.

Butikken har to innganger, og Rigoberto bestemmer seg for å gå mot inngangen fra garasjen, og holde kontroll på den. Her er det to dører, den første er en branndør som står på vidt gap fra ytterveggen. Innenfor denne er en dør som er nærmere butikken, som styres av en sensor, og som går opp og igjen hver gang noen kommer mot den.

Døren lukker seg automatisk hvert tiende sekund, og Rigoberto går derfor frem mot den for at den skal holde seg åpen, slik at han kan se om gjerningsmannen går ut av butikken.

- Når jeg har gått frem til døra snur jeg meg for å gå ut igjen, men da krasjer pila i veggen. Jeg har jo glemt at jeg har en pil i ryggen. Jeg kan jo ikke bevege meg vanlig uten å komme borti ting. Jeg kommer på at jeg må rygge bakover for å komme meg ut, forteller han.

- Jeg husker at jeg tenkte «Hvordan har jeg det nå? Har jeg bevegelighet?», jeg monitorerte hele tiden meg selv, mens jeg snakket i telefonen og sa hvor gjerningsmannen var. På et tidspunkt trakk jeg meg helt ut av bygget, men så tenkte jeg at «nå ser jeg han jo ikke», og så gikk jeg fram og begynte å sjekke igjen, sier Rigoberto.

På et tidspunkt kommer det en mann inn i garasjen ved inngangen Rigoberto holder oversikt over. Han gir mannen klar beskjed om å komme seg i sikkerhet. Like etter ser han blålysene. Den første politipatruljen har ankommet stedet.

- Jeg var veldig glad for at de kom så fort, sier han.

- De kommer ut av bilen, og jeg sier at «han er der inne ennå. Jeg vet ikke hvor de ansatte er. Jeg tar kontroll på bakdøra». De to fra patruljen ser på meg med vantro, for de ser at jeg har en pil i ryggen. Jeg oppfatter at de forstår alvoret i situasjonen med en eneste gang. De tar våpnene og løper inn hovedinngangen, forteller Rigoberto.

«Trekk bort herfra»

Han forteller at han ser at politikollegaene stiller seg på en måte inne i butikken, som gjør at de har kontroll på begge inngangsdørene. Han bestemmer seg for å trekke seg helt ut av bygget og begynne å få bort folk fra stedet.

Rigoberto Villarroel holdt vakt ved denne bakdøren fram til politiet ankom stedet.

- Det kommer folk fra alle kanter. Jeg sier «trekk bort herfra», men det var veldig vanskelig å få folk til å forstå hva det var som skjedde der. Med ett ser jeg en mann som kommer løpende forbi meg, med en pil som kommer etter ham. I mitt hode har patruljen kontroll på gjerningsmannen inne i butikken, så jeg tenker «Hva? Hvor kom den pilen fra? Er det flere gjerningspersoner?», sier Rigoberto.

Han tar kontakt med mannen som blir skutt etter, og like etter kommer politikollegene og spør «hvor er han?».

- Da skjønner jeg at gjerningspersonen er i drift. De sier at de har evakuert to ansatte, og da får jeg endelig ro for dem. Vi løper fram til politibilen, og jeg begynner å evakuere folk, for nå vet vi ikke hvor han er, forteller han.

Samtidig gir patruljen ham beskjed om at nå må han komme seg til ambulansen. Han har jo en pil ut av ryggen.

Forsvinner ut nødutgang

Når ambulansen kommer går alt på skinner. Brannvesenet kommer og klipper av pilen, slik at den delen som nå står ut av ryggen hans er kortere. Det gjør det mulig for ham å sette seg inn i ambulansen, som kjører ham på legevakta. Der får han en melding av den eldste datteren sin på 19 år, som har hørt at han er skutt med pil. Rigoberto ringer både henne og de andre barna og beroliger dem med at «ja, det er sant. Men det går bra».

- Jeg kjente jo ingenting. Jeg hadde ingen smerter, forteller Rigoberto.

Så kommer meldingen om at gjerningsmannen Espen Andersen Bråthen er tatt av politiet. Samtidig får han høre at Joanne og deres fem år gamle datter også har blitt skutt etter, utenfor Coop.

Gjerningsmannen forsvant ut disse dørene. Dørene har ikke håndtak, men åpnet seg som en nødutgang.

De var på baksiden av butikken. Joanne hadde akkurat satt datteren inn i bilen, når en nødutgang like ved dem plutselig går opp. Dørene på nødutgangen har ikke håndtak og ser i utgangspunktet ut som to vinduer. Gjerningsmannen kommer ut av dørene politiet ikke visste om, og ser Joanne stå utenfor bilen. Han skyter etter henne, men hun kaster seg foran bilen.

Så forsvinner gjerningsmannen ned mot Hyttegata. Der dreper han fem mennesker. Mandag bekreftet politiet at alle ble drept med stikkvåpen.

LES OGSÅ: Antall politioppdrag med psykiatri øker: - Et kraftig varsko

- Han er en helt

Rigoberto vet ikke at det er mennesker som er drept, mens han sitter på legevakta. Han får beskjed om at legene der ikke får kontakt med akutten, og han får derfor med seg en sykepleier som går med ham bort.

Når han kommer dit får han frysninger.

- Stemningen som var der var så tung. Det var kaos, og mennesker overalt. En venn av meg som er sykepleier ser på meg og sier «Dette skal gå bra. Vi skal ta oss av deg. Du har vært blant de heldige. Det er fem som er drept». Det er først når jeg kommer dit, rundt en time etterpå, at jeg får vite omfanget av dette, forteller Rigoberto.

Pilen stakk ni centimeter inn i skulderen.

På akutten klipper de pilen helt ned og tar røntgenbilder. Men de er usikre på om den har truffet noe viktig, så Rigoberto sendes til Drammen sykehus. Der får han beskjed om at pila ikke har truffet noen organer, og de drar den ut av ryggen hans.

Det viser seg at den har gått ni centimeter inn.

Etter hendelsen har øyenvitner omtalt Rigoberto som en helt. Øyenvitnet Markus Alexander Kultima ga denne beskrivelsen til NRK etter hendelsen: «Jeg gikk rundt og koste meg og hadde musikk på øret. Så brått kom det mye blålys og en mann ropte til meg at jeg må komme meg vekk. Jeg forstår ikke hvordan han turte å gå rundt med den pilen og samtidig forsøkte å få folk hjem. Han er en helt».

- Hva tenker du om at folk kaller deg en helt?

- Det er merkelig. Det er jo en tragedie hvor mange mennesker har blitt påvirket av dette på en mye sterkere måte enn meg. Det er litt rart å være han som blir sett på som helt, og samtidig ikke ha hatt vondt, og ha kommet helskinnet fra det. Til og med Joanne og datteren min kom helskinnet fra det. Det er vi glade for. Men det går veldig lett mellom glede og gråt hos oss disse dagene. Den støtten Kongsberg gir er veldig spesiell. Alle har gitt støtte. Familien først, og arbeidsplassen, byen og til og med Kongehuset. Vi møtte Kronprins Haakon og Kronprinsesse Mette-Marit da de var her, og de var oppriktig interessert i å høre historien vår og at vi skulle bli tatt vare på. Du kunne se på Mette-Marit at det gikk inn på henne. Alt dette gjør opplevelsen vår lettere å bære, sier han.

Kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit møtte flere av ofrene etter hendelsen, blant annet Rigoberto Villarroel og familien hans.

Trening

Rigoberto sier det er vanskelig å ta inn over seg det dramaet som innspilte seg i Kongsberg.

Han roser samtidig arbeidsgiver, og sier at alle sjefene har gitt god støtte.

- De er tydelige på at jeg har bistandsadvokat og tilgang på psykolog. Det er mye støtte og hjelp fra alle, også fra fagforeningen, sier han.

- Hvordan var det å stå i denne krisesituasjonen mens det stod på?

- Jeg var fryktelig rolig og komfortabel med å stå den situasjonen der og da, og ta de avgjørelsene jeg måtte ta. Jeg kan ikke svare for de andre, men jeg opplevde at det er som de sier, at når det står ordentlig på faller du ned til det laveste nivået av treningen din. Det var det jeg opplever at jeg gjorde. Jeg tenkte «jeg må holde observasjon», og det gjorde jeg. Da politiet kom sa jeg hvor han var, og gikk tilbake for å observere igjen. Patruljen forstod alvoret og gikk rett inn for å ta ham. Jeg var veldig fokusert. Den treningen vi har fått hjalp meg mye i den situasjonen, sier Rigoberto.

LES OGSÅ: Kongsberg: Polititjenestemann blant de skadde

Powered by Labrador CMS