Hundre år med PHS
Den 10. januar 1920 møtte 24 menn opp i Schwensensgate 6 i Oslo, som det aller første kullet på Statens politiskole.
Norsk Politiforbund var blant pådriverne for å etablere en statlig politiutdanning i Norge, og i 1912 fikk foreningen støtte av det såkalte politilovutvalget. Det skulle ta ytterligere sju år før Stortinget den 29. april 1919 besluttet å opprette en statlig politiutdanning.
Mandag den 13. oktober samme år ble opprettelsen kunngjort i en melding fra Det kongelige Justis- og Politidepartement i «Norsk Kunngjørelsestidende»: «Statens Politiskole. Ved denne skal hvert år i Kristiania avholdes 2 kurser a 3 måneder. De 2 første kurser vil begynne ca. 10 januar og ca. 15 april 1920. Som elever kan optas underordnede politifunksjonærer (også lensmenn og lensmannsbetjenter) og, om plassen tillater det, andre som akter å søke ansettelse i politiet. Politifunksjonærer forutsettes å få permisjon med bibehold av lønn i kursustiden. De får av statskassen skyss- og kostgodtgjørelse for reise til og fra kurset og dagpenge under dette. De øvrige oplysninger om kursene kan fåes hos distriktets politimester, hos hvem også erholdes blanketter for ansøkninger og for oplysninger om personalia. Ansøkninger om optagelse sendes gjennem politimesteren og må være innkommet til skolen senest 1 måned før kursets begynnelse.»
Kursene skulle vise seg å bli populære. 103 personer fra hele landet søkte seg inn, og 24 fikk plass - alle var menn, selv om utdanningen i hvert fall i teorien var åpen for begge kjønn.
Av søkerne var seks lensmenn (1 fikk plass), 11 lensmannsbetjenter (2), 15 politibetjenter (10), tre overkonstabler (2), 66 konstabler (9) og to «ikke-politimænd» (0), ifølge avisen Social-Demokraten. Det aller første kullet på Statens Politiskole besto dermed av 24 menn med et bredt aldersspenn fra 25 til 48 år, hvorav enkelte allerede hadde opparbeidet seg oppimot 20 års tjenestetid.
Mange av dem hadde også hatt andre karrierer tidligere; som blant annet sjømann, fotograf, musiker, kusk, gårdsarbeider, skredder og baker. Drøye 100 år senere er mye forandret.
Statens Politiskole har blitt til både Politiskolen og Politihøgskolen, og dagens utdanningsløp strekker seg over tre år – ikke tre måneder. Dagens politistudenter tar en høyere utdannelse, ikke bare et kurs, og den norske politiutdanningen ansees nå som en av de aller beste politiutdanningene i verden.
Endret seg har også studentmassen. Kontrasten er stor fra de 24 hvite mennene som gikk inn dørene på Statens Politiskoles ene studiested i 1919 til de 400 mennene og kvinnene som i disse dager tar fatt på studiene på Politihøgskolens tre studiesteder. Dagens politistudenter er yngre og på flere vis mer mangfoldige enn det første kullet.