Konfliktrådsordningen ble etablert i 1991 som et alternativ til ordinær straffesaksbehandling. I 2010 mottok konfliktrådene 4371 straffesaker til mekling. I 2020 var antallet redusert til 1939, en nedgang på hele 56 prosent. For 2020 kan de svært lave tallene trolig delvis tilskrives pandemien. Dette gir likevel ikke noen forklaring på hvorfor antallet straffesaker har gått jevnt nedover år for år i lang tid. Forsetter denne utviklingen vil mekling i konfliktråd ikke lenger være et reelt alternativ i straffesaker.

Nedgangen i straffesaker overført til mekling har funnet sted i hele landet. Likevel er det noen områder som peker seg ut. Konfliktrådet i Oslo mottok i 2020 mindre enn en fjerdedel av straffesakene de fikk i 2010, en nedgang fra 848 til 197 saker. Å snu denne trenden har høyeste prioritet for konfliktrådet i 2021.

Store forskjeller

Ser vi på den geografiske fordelingen av antallet saker, finner vi betydelige forskjeller. Det er en tendens til at mekling i straffesaker benyttes i mindre grad i politidistrikter med mange innbyggere enn i politidistrikter med færre innbyggere. For eksempel mottok konfliktrådene i Oslo og Vest henholdsvis 17 og 22 straffesaker per 100.000 innbyggere i 2020. Det tilsvarende tallet for både Nordland og Finnmark var 69. Konfliktrådet i Oslo dekker hele Oslo politidistrikt og flere kommuner i gamle Akershus fylke, og er konfliktrådet med klart flest innbyggere.

Nedgangen i bruk av konfliktråd i straffesaker og de store geog r a f i s ke variasjonene er uheldige på mange måter. For det første går mange parter i straffesaker glipp av muligheten til å delta i en gjenopprettende prosess. For det andre er det uheldig med hensyn til rettslikhet, og krav til lik praksis i forvaltningen.

Stort potensiale

Mekling i konfliktråd kan benyttes i et bredt spekter av straffesaker, og er ikke begrenset av gjerningspersonens alder. Konfliktrådets brukerundersøkelser viser at parter som har deltatt i et gjenopprettende møte stort sett er godt fornøyde med tjenesten. Et gjenopprettende møte gir gjerningspersonen mulighet til å ta ansvar for det vedkommende har gjort.

For fornærmede gir et slikt møte anledning til å få en anerkjennelse for uretten som er begått, og til selv å kunne sette ord på det som har skjedd. Sammen kan partene finne en løsning som bidrar til at begge kan komme seg videre. Dette er langt vanskeligere å få til dersom påtalemyndigheten ilegger siktede et forelegg eller ved påtaleunnlatelse.

Politidirektoratet og Sekretariatet for konfliktrådene gjennomførte ved årsskiftet 2019/2020 en spørreundersøkelse i politidistriktene blant ansatte i politi og påtale om bruk av konfliktråd. De som svarte uttrykte generelt tilfredshet med samarbeidet med lokalt konfliktråd og stor tillit til ordningen. Samtidig uttrykte 70 prosent at potensialet for bruk av mekling i straffesaker er stort eller meget stort. Et viktig funn i undersøkelsen er at de ansatte i politidistriktene ser et betydelig behov for mer kunnskap om hvordan konfliktrådet kan brukes, og hva en gjenopprettende prosess innebærer.

Behov for kunnskap

Det er ikke noe mål i seg selv at konfliktrådet skal behandle flest mulig straffesaker. Det er imidlertid et mål at ordningen skal brukes i flest mulig av de sakene som egner seg. For at en straffesak skal være egnet for konfliktrådsbehandling, er det viktig at siktede erkjenner forholdet, at partene er enige om fakta i saken og at begge samtykker til å delta i mekling.

Å vurdere egnethet og hente inn samtykke kan være krevende, og forutsetter ofte at politiet har kartlagt relevante forhold allerede i den innledende etterforskningen. Dette kan være informasjon om relasjonen mellom partene, om hendelsen kan knyttes til en forutgående konflikt og hvordan partene eventuelt stiller seg til mekling. Bevissthet og kunnskap om gjenopprettende prosess som en mulig reaksjon må derfor følge arbeidet med straffesaken hele veien, fra arbeid på åstedet og anmeldelse til påtaleavgjørelsen.

Et felles ansvar

Til tross for nedgangen i overførte straffesaker har det skjedd mye positivt i samarbeidet mellom konfliktrådet og politi- og påtalemyndigheten. Vi har etablert straffereaksjonene ungdomsoppfølging og ungdomsstraff. På denne måten kan unge lovbrytere med et oppfølgingsbehov få hjelp til å komme seg ut av en kriminell løpebane, samtidig som de må ta ansvar overfor fornærmede og andre berørte i et gjenopprettende møte.

Gjenopprettende prosesser kan løse konflikter og skape trygghet på en måte som er vanskelig å få til med andre strafferettslige reaksjoner. Dette henger sammen med at partene selv må ta ansvaret for situasjonen sin, og at de sammen finner løsninger. For fornærmede kan dette være den beste måten å overvinne frykt og opplevd hjelpeløshet, og for lovbryter kan det være et første steg mot å gjenreise tillit. Et tett og godt samarbeid mellom politi og konfliktråd er en forutsetning for å lykkes med dette.

Lokalsamfunn preget av tillit, trygghet og mennesker som tar ansvar overfor hverandre, er bedre rustet mot mange typer kriminalitet. Konfliktrådet er en stor ressurs for det norske samfunnet. Den beste måten å ta vare på og videreutvikle denne ressursen, er å ta den i bruk. Her hviler det et felles ansvar på alle aktørene i straffesakskjeden.