Gjemt inne i en høring som i utgangspunktet gjelder politiets tilgang til passasjeropplysninger som luftfartsselskaper er i besittelse av, kommer justisminister Mæland overraskende med forslag om å utvide politiets generelle taushetsplikt. Forslaget går ut på at taushetsplikten skal omfatte alle opplysninger som er registrert i politiets registre.

Det er vanskelig å finne reelle argumenter for forslaget om å utvide politiets taushetsplikt, utover at endringen «vil bidra til bedre personvern og gjøre det lettere å anvende taushetspliktbestemmelsene for tjenestepersoner i politiet og påtalemyndigheten.» Forslaget er et eksempel på det vi kan kalle «latmannslovgivning» eller «Bekvemmelighetslovgivning», lovbestemmelser som er altomfattende og som gjør at politiet, uten konkrete vurderinger, kan unnta hele sakskomplekser fra innsyn.

Uholdbar begrunnelse

Det finnes flere eksempler på slik lovgivning i forvaltningen, og vi har fått mer av det de siste årene. Det utgjør en reell utfordring for det åpne demokratiet.

Naturligvis er det viktig at personer som er registrert i politiets registre har et sterkt personvern. Men dette ivaretas allerede gjennom dagens taushetspliktbestemmelse. Argumentet om å forenkle politiets arbeidshverdag ved at de ikke skal behøve å vurdere om de enkelte opplysningene i registrene er taushetsbelagte eller ei, kan ikke være relevant. Det er en lite prinsipiell og meningsfylt tilnærming. Selvsagt må regelverket organiseres slik at det er praktikabelt for politiet. Mer sentralt er det imidlertid at det ivaretar allmennhetens innsynskrav. Hvis politi og påtalemyndighet ikke er skolert til å håndtere taushetsplikten, er det skoleringen det må gjøres noe med.

Åpenhet om enkeltopplysninger i politiregistrene

Enhver kan gis mulighet for innsyn i enkeltopplysninger i registrene, og i enkelte tilfeller kan journalister ha et krav på innsyn i opplysningene. Forslaget kan oppfattes slik at det at en opplysning er registerført, innebærer i seg selv at det ikke er adgang til å utlevere informasjonen til allmennheten. Det vil i så fall utgjør en større begrensning i innsynsretten, enn det som er nødvendig. Utkastet vil kunne føre til større tilbakeholdelse med utnyttelsen av skjønnshjemlene for adgang til å gi pressen opplysninger i verserende saker og avsluttede saker.

Åpenhet er en grunnleggende verdi for et demokratisk samfunn. Regler om offentlighet legger til rette for at allmennheten kan føre kontroll med, og ha tillit til, myndighetsutøvelsen i enkeltsaker og myndighetenes systemer for behandling av straffesaker.

Medienes samfunnsoppdrag dreier seg om kritisk kontroll av myndighetenes saksbehandling, om å spre informasjon av allmenn interesse og om å skape offentlig debatt som er nødvendig for å endre og utvikle rettssystemet. Det er også paradoksalt at forslaget kommer samtidig som jusprofessor Ragna Aarli har levert en bestilt utredning til justisministeren, der hun foreslår å utvide allmennhetens og medienes innynsrett i straffesaker.

Lovforslaget om politiets utvidede taushetsplikt må derfor skrinlegges.