Daglig oppleves utfordringer med å sikre og behandle elektroniske spor. Omfanget og kompleksiteten i dette arbeidet har blitt så utfordrende at det er vanskelig å følge godt nok opp.

Antallet straffbare forhold som skjer på internett eller ved hjelp av internett er økende. Flere rapporter og statistikker viser dette. Etterretningsrapporter både innenlands og utenlands bekrefter dette.

I nær sagt alle straffesaker som politiet behandler kan man finne elektroniske spor i en eller annen form. Elektroniske spor kan være innhold på fysiske enheter som mobiletelefoner, datamaskiner, overvåkningskameraer og en hel del andre medier som kan lagre informasjon elektronisk. I tillegg finnes det informasjon lagret andre steder som for eksempel skylagring og sosiale medier.

En del av disse enhetene og tjenestene krever spesialutstyr og programvare, samt spesialkompetanse for å kunne sikre og gjøre tilgjengelig for etterforskere. Digitalt politiarbeid er en tjeneste det tar lang tid å opparbeide seg både kunnskap om og ferdigheter på. Våre ansatte er både politiutdannede med IT-bakgrunn og sivile med både bachelor- og mastergrader innen forskjellige retninger når det gjelder informasjonsteknologi.

LES OGSÅ: Slik bidrar politistudenter til å stoppe hvitvasking og terrorfinansiering

«Drukner» i saker

Det mest konkrete som er blitt gjort på området på nasjonalt nivå de siste årene, er opprettelsen av NC3 ved Kripos. Foreløpig merker ikke distriktene så mye til disse endringene i form av avlastning i det daglige.

Etter nærpolitireformen er det en reell nedgang i kapasiteten på spesialistnivå, både som følge av færre ansatte og økt oppdragsmengde. Undersøkelser som er gjort viser en tydelig underdekning av denne kapasiteten i de fleste politidistrikter. Dette gjelder spesielt når man ser på antall etterforskere i forhold til spesialister som kriminalteknikere og dataetterforskere.

Det oppleves som at mange ledere og andre ansvarlige har en for lett tilnærming til fagfeltet digitalt politiarbeid, spesielt når det gjelder det arbeidet som utføres i politidistriktene. Min mening er at det i hovedsak skyldes for liten kunnskap om hva digitalt politiarbeid egentlig omfatter og kompleksiteten dette fagfeltet skal håndtere.

Vi får ofte høre at det kan ikke være så vanskelig og at de unge i dag kan så mye om data, men dette er for mange ledere blitt en sannhet som er med på å svekke arbeidet med digitale spor. I Riksrevisjonens undersøkelse av politiets innsats mot kriminalitet ved bruk av IKT (2020-2021), peker konklusjonen på flere forhold i denne sammenheng:

• Politiets evne til å avdekke og oppklare IKTkriminalitet har klare svakheter som samlet sett er alvorlige.
• Politiet mangler kompetanse innenfor etterforskning av IKT-kriminalitet.
• Tiltakene for å styrke politiets kapasitet til etterforskning av IKT-kriminalitet holder ikke tritt med utfordringene.
• Svakheter ved støttesystemer fører til ineffektiv ressursbruk og manglende oppklaring av IKT-kriminalitet.
• Manglende samordning mellom distrikter gir utfordringer for oppklaring av IKT-kriminalitet.
• Utfordringer ved internasjonalt samarbeid bidrar til lav oppklaring av IKT-kriminalitet.
• Politiet mangler oversikt over IKT-kriminalitet.
• Politiet prioriterer i liten grad etterforskning og oppklaring av ren IKT-kriminalitet.
• Tips og etterretning om internettrelaterte seksuelle overgrep øker og utfordrer politiets kapasitet.
• Politiet mangler kapasitet til å møte utviklingen innenfor økonomisk IKT-kriminalitet.
• IKT-kriminalitet har i liten grad vært prioritert av Politidirektoratet og Justis- og beredskapsdepartementet.

Dette mener jeg vises igjen når det besluttes hvilke områder i straffesakskjeden det skal prioriteres og satses på. De prioriterte områdene er viktige nok, men hva det egentlig innebærer å si at ett område er prioritert, tror jeg ikke alle i tilstrekkelig grad er klar over.

Skal det for eksempel satses på å bekjempe og etterforske overgrep som blir foretatt på internett, krever det mer enn bare taktiske etterforskere. Rekken av de som blir involvert i slike saker er som regel omfattende og gjøremålene er mange. Politiet «drukner» nærmest i slike saker, og kapasiteten til å håndtere dem er ikke tilstrekkelig, spesielt ikke for dataetterforskere.

LES OGSÅ: Riksrevisjonen: Hva er godt nok i arbeidet mot IKT-kriminalitet?

Større satsing nødvendig

Hensikten til bevilgende myndigheter er nok at dette blir tatt høyde for, men de har ikke hele helheten i dette. Derfor er det viktig å gjøre oppmerksom på at en styrking av politiet må gjøres på flere områder, ikke bare det synlige politiet. Det som må til, er samsvar mellom prioriterte oppgaver og ressurser. Slik som det blir detaljstyrt fra politisk nivå nå, blir det vanskelig for politidistriktene å faktisk oppnå de målene som blir satt.

For at politiet skal «vinne» kampen mot kriminalitet som skjer på, og ved hjelp av internett må det en betydelig styrking til av digitalt politiarbeid i politidistriktene. Den må inneholde ressurser i form av både sivile- og politistillinger, samt midler til nødvendig infrastruktur på landsbasis og lokalt. Kostnader til annet utstyr og programvare er svært kostbart og krever en samordning og gjerne en standardisering.

Samtidig må det komme på plass en større satsing på kunnskapshevingen når det gjelder arbeidet som den vanlige etterforsker gjør i forbindelse med digitalt politiarbeid. Her vet jeg at det jobbes med konkrete tiltak ved Politihøgskolen. Etterforskningsløftet må også omfatte denne delen arbeidet.

Politiet vil nok ikke vinne kampen, men med noen grep vil vi bli i bedre stand til å møte utfordringene. Vi må skape bedre trygghet i det digitale rom for publikum gjennom både forebygging og etterforskning. Det haster med å gjøre disse grepene nå siden utviklingen i den digitale verden skyter fortsatt fart.

Det beste man kan gjøre er å ressurssette oppgavene man ønsker politiet skal prioritere fullt ut, men da kreves det også innsikt i hva oppgavene faktisk innebærer.

LES OGSÅ: Krass kritikk fra Riksrevisjonen: -Politiet mangler kompetanse på datakriminalitet