En fersk dom fra Borgarting lagmannsrett har nå blitt rettskraftig etter at riksadvokaten trakk sin anke. Dommen slår fast at politiet i sin tjenesteutøvelse i praksis ikke har personvern og at terskelen for å kunne publisere film og bilder av politiets tjenestepersoner skal være lav.

Ifølge rettsboka begrunnes denne avgjørelsen med at det blant annet vil «bidra til å sikre at politiet utøver sine oppgaver i samsvar med lover og regler, samt sikre at politiet blir holdt ansvarlig dersom de ikke gjør det.» Videre står det at «Åpenhet om politiets utøvelse av makt bidrar til å opprettholde og styrke offentlig tillit til politiets arbeid og å sikre at politiet ikke misbruker sine rettigheter og privilegier.»

Det er viktig å understreke at dette ikke handler om retten til å filme og dokumentere hva politiet gjør, men om retten til å publisere det på eksempelvis sosiale medier. Jeg synes rettens begrunnelser, som er gjengitt i media, er delvis vikarierende og delvis uriktige.

Det er ikke tvilsomt at privatpersoner i utgangspunktet kan filme politiet i tjeneste. Man har med andre ord gitt borgerne en rett til bevissikring som kan brukes ved en eventuell anmeldelse av politiet dersom man mener å være utsatt for urett. Det å bruke den samme begrunnelsen for også å tillate ukritisk publisering på sosiale medier synes å være noe merkelig.

LES OGSÅ: Reagerer på rettsavgjørelse om filming av politifolk: - Færre kan ønske å stå i det

Viser bare deler av hendelsen

En annen begrunnelse som blir gitt av retten er at publisering vil «bidra til å styrke offentlig tillit til politiets arbeid.» Dette mener jeg er direkte feil, og jeg tror isteden det kan bidra til å svekke den offentlige tilliten til politiets arbeid.

En åpenbar utfordring er at det er opp til den personen som filmer når filmen skal starte og slutte. Filmen kan derfor lett redigeres og vise bare et lite utdrag av hendelsesforløpet. Resultatet blir at den hele og nødvendige konteksten utelates og man sitter igjen med et feilaktig inntrykk av politiets tjenesteutøvelse. På denne måten kan man få enhver lovlig tjenestehandling til å se lovstridig ut og dermed svekke folks tillit til politiet.

For ikke så lenge siden ble en togkonduktør regelrett hengt ut i sosiale medier som rasist og voldelig fordi en kort videosnutt, som bare viste bruddstykker av hendelsen, ble publisert. Først når foranledningen ble kjent og en lengre, uredigert video ble publisert, avtok fordømmelsen av konduktøren.

Dette viser at tjenestepersoner lett kan bli hengt ut og framstilt uriktig. Tilliten til politiet kan derfor ende opp med å bli unødig svekket, en sterk kontrast til hva retten la til grunn i sin begrunnelse.

LES OGSÅ: Justiskomiteen vil sikre full identitetsskjerming for politiansatte

Hets

Det er ikke et ukjent fenomen at slike videoer ofte publiseres i lukkede grupper og på sider der politiet ikke er. Dette medfører at politiet verken får anledning til å imøtegå videoens innhold eller tilby et mer nyansert bilde av hendelsen. Dersom slike videoer isteden hadde blitt sendt til avisene ville politiet automatisk fått en tilsvarsrett etter pressens vær varsom-plakat. Sosiale medier står derfor i en særstilling.

Det er åpenbart for de fleste at det å bli hengt ut i sosiale medier, ofte uten at man har anledning til å forsvare seg, er tøft for den enkelte tjenesteperson og vedkommende sin familie. Dersom man blir identifisert risikerer man uriktige anklager, trusler og hets.

I ytterste konsekvens kan vi få en situasjon der en slik psykisk belastning fører til at politiets tjenestepersoner avstår eller nøler med å gjøre jobben sin fullt ut fordi man er redd for å bli hengt ut i sosiale medier. Slik kan vi ikke ha det.

Når enhver borger allerede har lov til å filme og dokumentere politiets tjenestehandlinger kan jeg ikke se at en tilnærmet fri adgang til å publisere og henge ut politiets ansatte veier opp for de ulempene som utvilsomt eksisterer.

Dette debattinnlegget ble først publisert i Dagbladet.

LES OGSÅ: De mest sårbares stemme