TO SAKER: I juni i fjor kunne Politiforum fortelle at Tina Edvardsen var centimetere unna da kollegaen ble skutt og gjerningsmannen drept. Hun ble sterkt preget, men fant glede i jobben som hundefører. Så kom sjokkmeldingen: «Du får ikke fortsette som hundefører». juli i fjor fikk Politiforum en anonym melding, som inneholdt taushetsbelagt informasjon om hundeføreren. Innholdet viste at taushetsbelagt informasjon var kommet på avveie. Spesialenheten for politisaker ble koblet inn.

Spesialenhetens konklusjon:

Sjefens samboer utleverte sensitive opplysninger om ansatt

Privat informasjon om politibetjent Tina Edvardsen kom på avveie. Hennes tidligere leder har brutt taushetsplikten, sier Spesialenheten for politisaker. Vedtaket er ikke rettskraftig.

Publisert

Den 7. juni i fjor mottok Politiforum en usignert melding gjennom appen Signal. Meldingen inneholdt personsensitiv informasjon om tidligere hundefører Tina Edvartsen i Innlandet politidistrikt. Informasjonen i meldingen var ikke offentlig kjent på dette tidspunktet.

Politiforum arbeidet på dette tidspunktet med en artikkel om at Edvardsen mot sin vilje ble fjernet fra funksjonen som hundefører. Kun få personer var kjent med at Politiforum jobbet med denne artikkelen. I sakens anledning ble det stilt en rekke kritiske spørsmål til Edvartsens politiledere.

Innholdet i disse spørsmålene, samt forhold rundt hennes psykiske helse, kom fram i den anonymiserte meldingen til Politiforum. Ved nærmere sjekk, var avsenderens mobilnummer synlig. Mistanken ble rettet mot Edvartsens leder, som hadde fratatt henne retten til å være hundefører.

– Den anonyme henvendelsen er av en slik karakter at det er mistanke om mulig brudd på regler om taushetsplikt, og politidistriktet har derfor oversend saken til Spesialenheten for politisaker. Dette er svært belastende for alle involverte, sa politimester Johan Brekke i Innlandet politidistrikt i fjor, etter at han ble kjent med meldingen.

Kvalifiserer til bøtestraff

Den 18. mai i år var saken ferdig etterforsket. I avhør hos Spesialenheten erkjenner Edvardsens leder at han hjemme hadde gitt uttrykk for at det var krevende å stå i prosessen med å frata hundeføreren funksjonen som hundefører. Han ville diskutere dette med sin ektefelle, som var avdelingssykepleier med personalansvar.

Hun ble avhørt som vitne, og fortalte at de hjemme diskuterte denne saken mye. Da han viste henne spørsmålene fra Politiforum, ble hun kjent med Edvardsens identitet. I avhør har ektefellen fortalt Spesialenheten at hun da opplevde Edvardsens leder som «fortvilet, sint og på gråten». I etterkant av dette lastet hun ned Signal og sendte meldingen til Politiforum.

I avgjørelsen konkluderer Spesialenheten med følgende:

«Spesialenheten anser at informasjon om at det foreligger en personalsak, at den gjelder et alvorlig forhold, at vedkommende har en diagnose og etternavnet på vedkommende, er opplysninger om noens personlige forhold som det er taushetsplikt om etter forvaltningsloven. Objektivt sett foreligger det dermed et brudd på taushetsplikt. Spesialenheten mener at politilederen handlet med «viten og vilje.»

Videre skriver Spesialenheten:

«Foreliggende forhold kvalifiserer i alminnelighet til bøtestraff. Spesialenheten mener imidlertid at [Edvardsens leder] kan ilegges en påtaleunnlatelse i saken. Det vises til fremstillingen over og at tilsvarende opplysninger […] ble utgitt i en artikkel i Politiforum noen dager senere.»

Påtaleunnlatelse

Påtaleunnlatelse er påtalemyndighetens unnlatelse av å reise tiltale for en straffbar handling. Når påtalemyndigheten finner at alle vilkår for straffbarhet er oppfylt og anser en person skyldig til straff, kan den likevel unnlate å fremme straffesak og i stedet gi påtaleunnlatelse. Dette er å anse som en strafferettslig reaksjon.

Kilde: Store Norske Leksikon

Påtaleunnlatelse innebærer at påtalemyndigheten finner at alle vilkår for straff er oppfylt. Det er å anse som en strafferettslig reaksjon, selv om det ikke ble tatt ut tiltale eller gitt bøtestraff. (se faktaboks)

Edvardsen har klaget på påtaleunnlatelsen, og vedtaket er derfor ikke rettskraftig.

Politimesteren: – Svært uheldig

Politimester Brekke i Innlandet politidistrikt ønsker ikke å stille til direkte intervju i saken. I et e-postsvar skriver han imidlertid følgende:

«Vi har mottatt en orientering om avgjørelsen i denne saken fra Spesialenheten for politisaker. Saken er til behandling hos oss nå og jeg har derfor ikke mulighet til å gi noen kommentarer i saken. Det kan imidlertid på generelt grunnlag bemerkes at brudd på taushetsplikt ikke er akseptabelt og svært uheldig.»

Edvardsen ønsker selv ikke å kommentere saken. På hennes vegne sier imidlertid advokat Birthe M. Eriksen at hennes klient har opplevd det som svært krevende å stå i en ubehagelig situasjon overfor arbeidsgiver over lang tid.

– Det har vært krevende for henne å orientere seg i det som for henne har vært opplevd som tildekkede, inkonsistente og svakt begrunnede argumenter for å ta fra henne retten til å være hundefører. Påtaleunnlatelsen gir henne en bekreftelse på at hun har vært utsatt for en skremmende prosess, der arbeidsgiver gjennom sin atferd har vist at man ikke er så nøye på at regelverket følges. Ved at Spesialenheten har vedtatt å gi hennes nærmeste fagsjef en påtaleunnlatelse, bekrefter Spesialenheten overfor henne det hun har opplevd. Hun reagerer imidlertid på at hun som fornærmet i saken, ikke er avhørt i straffesaken mot sin egen arbeidsgiver i en sak hvor det er hennes rettsvern som er krenket, sier Eriksen.

Advokaten sier hennes klient i vedtaket fra Spesialenheten ser ting som ikke er kommet godt nok frem.

– For min klient er det alvorlig når personsensitiv informasjon utleveres fra arbeidsgiver til arbeidsgivers ektefelle. For henne er det et alvorlig overgrep. Hun anser forholdet som mer alvorlig enn det Spesialenheten vurderer det til, sier Eriksen.

– ET mer alvorlig lys

Eriksen forteller at Edvardsen er glad for at noe av det hun selv har opplevd som overgrep fra arbeidsgiver, nå er bekreftet fra Spesialenheten.

– Alt min klient har vært utsatt for, settes i et mer alvorlig lys nå, og vi vurderer å bringe saken og behandlingen Innlandet politidistrikt har utsatt min klient for, inn for Politidirektoratet, for å få en ny gjennomgang av behandlingen av henne, sier Eriksen.

Advokaten kritiserer Spesialenheten for å ikke ha sett på personopplysningsloven- og forordningen.

– De har kun sett på brudd på taushetsplikten. Innføringen av strengere personvernregler gjennom GDPR innebærer en rettsutvikling som i større grad også verner personvernrettigheter i arbeidsforhold. I og med at brudd på GDPR er straffsanksjonert, burde Spesialenheten også ha vurdert forholdet opp mot bestemmelsene i forordningen. Grunnlaget for foretaksstraff burde i tillegg ha blitt vurdert for Innlandet politidistrikt i denne saken. Etter min vurdering er min klient bærer av det krenkede rettsgodet i denne saken, da må hun ivaretas og gis alle rettigheter som fornærmet. Det er det ikke tydelig at Spesialenheten har gjort her, sier Eriksen.

– Hvorfor er dette så alvorlig?

– Det er tale om brudd på taushetsplikten fra en leder i politiet. I tillegg har det funnet sted en utlevering av sensitive personopplysninger. Å utlevere sensitiv informasjon om ansatte er alvorlig i seg selv. Å insinuere noe om psykisk helsetilstand er spesielt graverende, og det kan åpenbart misbrukes. Vi ser i andre saker, også i politiet, at grove personvernbrudd kan muliggjøre andre lovbrudd, sier Eriksen.

Hun mener denne saken forklarer hvilke motkrefter de har kjempet mot, og hvorfor de har opplevd å stange hodet i veggen i hundeførersaken.

– Spesialenheten mener det er formildende for arbeidsgiver at din klient kort tid etterpå friga den samme informasjonen til Politiforum. Burde ikke det frita lederen for straff?

– Nei, det er gjerningsøyeblikket som er avgjørende. At Edvardsen på et senere tidspunkt selv velger å gå ut i Politiforum med noe av informasjonen, fritar selvsagt ikke lederen for straff. Det lå det helt andre vurderinger bak, og da var jo skaden allerede skjedd. Det som virkelig bør skremme oppover i politisystemet, er at man har en leder som går til slike straffbare skritt for å hindre at en ansatt får ivaretatt sitt eget rettsvern. Hele fundamentet for tillit mellom arbeidstaker og arbeidsgiver i en kritisk etat smuldrer jo bort, sier Eriksen.

Til Riksadvokaten

Som følge av advokat Eriksens kritikk, stilte Politiforum følgende spørsmål til Spesialenheten:

  • Hvorfor har ikke Spesialenheten vurdert brudd på personvernet i saken?
  • Hvorfor har ikke Spesialenheten vurdert foretaksstraff for Innlandet politidistrikt i saken
  • Hvorfor ble ikke fornærmede i saken avhørt?
  • Har Tina Edvardsen partsrettigheter i saken?

I en e-post besvarer leder for Spesialenhetens etterforskingsavdeling i Øst-Norge, Liv Øyen, spørsmålene slik:

«Spesialenheten har gjennomført de etterforskingsskrittene som ble vurdert nødvendige for å opplyse saken tilstrekkelig for å fatte en avgjørelse i saken. Spesialenheten etterforsket mulig brudd på taushetsplikt, jf. straffeloven 209. Dette var den straffebestemmelsen Spesialenheten anså som riktig straffebud å vurdere forholdet etter opp mot faktum i saken etter endt etterforsking. Det ble konstatert brudd på taushetsplikt, og vedkommende fikk straffereaksjon i form av en påtaleunnlatelse. Reglene om taushetsplikt i forvaltningsloven og politiregisterloven, er begrunnet i blant annet personvernhensyn.

Ut fra hva som var temaet for Spesialenhetens etterforsking, anså Spesialenheten at avhør av Edvardsen ikke var nødvendig for å avgjøre saken, jf. straffeprosessloven § 226.

Etterforskingsresultatet ga ikke grunnlag for å vurdere foretaksstraff.»

Politiforum har kontaktet Edvardsens leder for å få hans kommentar til vedtaket, og for å høre om han ønsker å påklage vedtaket. Han har ikke besvart Politiforums henvendelse.

Det er nå Riksadvokaten, som overordnet for Spesialenheten, som skal vurdere Edvardsens klage. Riksadvokaten har ingen behandlingsfrist, dermed er det uvisst når en endelig påtaleavgjørelse foreligger.

Powered by Labrador CMS