FAGARTIKKEL

Fysisk robusthet i politiet: Politihøgskolens rolle i utvikling og ivaretagelse

Fysisk robusthet er viktig for tjenestepersoners beredskapsevne og prestasjonsevnen i krevende oppdrag. Politihøgskolen bør ta et større ansvar for å sørge for best mulig grunnlag for å utvikle fysisk robusthet hos studentene.

Publisert

Sammen med de andre nødetatene regnes politiyrket som et fysisk krevende yrke. Selv om mye av arbeidet foregår med lav intensitet, ligger det i yrkets natur at kritiske situasjoner oppstår. Politipatruljen er en sentral del av grunnberedskapen i Norge og må med sin døgnkontinuerlige beredskapsfunksjon være i stand til å agere på enhver hendelse som skulle oppstå.

Kritiske situasjoner som oppstår, er ofte karakterisert ved at de er fysisk anstrengende. I tillegg skjer de ofte i krevende miljøer og hvor de involverte tjenestepersoner utsettes for store påkjenninger. Det å være i god fysisk form, og ha en fysisk robusthet, er dermed en sentral del av en operativ tjenestepersons beredskapsevne, da det direkte vil kunne påvirke utførelsen av et oppdrag.

Egen forskning viser at det er en sammenheng mellom resultat på fysiske tester og yrkesspesifikke fysisk krevende arbeidsoppgaver, som arrestasjonssituasjoner. Forskning fra Politihøgskolen (PHS) viser også at utholdenhetskapasiteten påvirker opplevelsen av stress i høyintensive og truende oppdrag, og samtidig hvor raskt man henter seg inn igjen etter endt oppdrag.

I tillegg til at fysisk robusthet er viktig for beredskapsevnen, er det å være i fysisk aktivitet og det å være i god fysisk form en sentral del av det å bygge opp og ta vare på egen helse. En god helse er viktig for å takle påkjenninger i ekstreme situasjoner bedre, men vel så viktig er det å kunne takle hverdagspåkjenninger samt at man kan stå lenge i yrket.

Det å være i god fysisk form og være i jevnlig fysisk aktivitet er viktig for å ivareta egen helse og for å forebygge en rekke livsstilssykdommer. Det er også en viktig del av å forebygge stress og for «generell psykisk velvære». Et annet moment er at personell fra nødetater har større risiko enn mange andre arbeidstakere for å pådra seg yrkesskader, men også her viser forskning at det å ha en god fysisk form, og det å drive jevnlig fysisk trening virker skadeforebyggende.

Status på studentene

Jevnlig fysisk testing fra opptak til uteksaminering har lenge vært en del av politiutdanningen i Norge. Studentene har tradisjonelt gjennomført fysiske tester under opptaket, og underveis i studieforløpet. Egne studier på norske politistudenter viser at de scorer bra på ulike fysiske tester som utholdenhet og styrke sammenlignet med relevante grupper, som amerikanske og finske politirekrutter og norske militærrekrutter. Samtidig viser både egne og andres studier, at fysisk form svekkes utover yrkeskarrieren.

I en studie vi gjennomførte i 2014 sammenlignet vi resultater på ulike fysiske tester fra uteksaminering ved Politihøgskolen og etter 16 år i yrket. Fire ulike fysiske tester målte utholdenhet, styrke og spenst. Resultatene viste at prestasjonen var redusert med mellom 10–32 prosent etter 16 år i yrket sammenliknet med uteksamineringen fra PHS.

Studietiden er en viktig omstillingstid hvor man er ekstra påvirkelig for å gjøre endringer i levevaner og livsstil. I et slik perspektiv har Politihøgskolen og innholdet i studieløpet stor påvirkningskraft til å forme studentene i ulike retninger.

Referanser

DeNysschen, C. A., et al. (2018). «Health, wellness, and fitness training: A pilot study on preparing physically fit and police academyready graduates.» International Journal of Police Science & Management 20(1): 66-79.

Dillern, T., et al. (2014). «Arresting a struggling subject; does the forthcoming police officers physical fitness have an impact on the outcome?» The Open Sports Sciences Journal (7): 2-7.

Dillern, T., et al. (2013). «Physical fitness and anthropometric characteristics of graduating Norwegian Police University College students.» Journal of Police Studies/Cahiers Politiestudies 1(3).

Gray, S. E. and A. Collie (2017). «The nature and burden of occupational injury among first responder occupations: a retrospective cohort study in Australian workers.» Injury 48(11): 2470-2477.

Griffin, S. C., et al. (2016). «Evaluation of a fitness intervention for new firefighters: injury reduction and economic benefits.» Injury prevention 22(3): 181-188.

Kales, S. N., et al. (2009). «Blood pressure in firefighters, police officers, and other emergency responders.» American journal of hypertension 22(1): 11-20.

Lagestad, P., et al. (2014). «Changes in police officers' physical performance after 16 years of work.» International Journal of Police Science & Management 16(4): 308-317.

Maugeri, G., et al. (2020). «The impact of physical activity on psychological health during Covid-19 pandemic in Italy.» Heliyon 6(6): e04315.

Reichard, A. A. and L. L. Jackson (2010). «Occupational injuries among emergency responders. » American journal of industrial medicine 53(1): 1-11.

Sandvik, A. M., et al. (2019). «Physical fitness and psychological hardiness as predictors of parasympathetic control in response to stress: A Norwegian police simulator training study.» Journal of Police and Criminal Psychology: 1-14.

Teixeira, P. J., et al. (2012). «Exercise, physical activity, and self-determination theory: a systematic review.» International Journal of Behavioral Nutrition and Physical Activity 9(1): 78.

I tillegg til fysisk trening og fokus på fysiske krav og kapasiteter, bør politiutdanningen inneholde flere dimensjoner relatert til helse og generell livsførsel. Studentene må også tilegne seg kunnskaper om skadeforebygging og ivaretagelse av egen helse og fysisk form. Det bør være en målsetning at studentene gjennom utdanningen etablerer en helsefremmende livsstil som de tar med seg gjennom yrkeskarrieren og livet.

Det er viktig å presisere at studieløpet ikke bare handler om fysisk trening, fysiske ferdigheter og fysiske kapasiteter i seg selv. Det handler vel så mye om kunnskap og forståelse om fysisk aktivitet og trening, helse og kosthold, sett i lys av politiyrkets spesifikke natur og samtidig også generelle arbeidslivsrelaterte utfordringer.

Å ha en helsefremmende livsstil og opprettholde en god fysisk form, gir ikke bare en gevinst for enkeltindividet, men er forebyggende når det kommer til yrkesskader, ulykker og sykdom, og vil være kostnadsbesparende for hele etaten og samfunnet forøvrig.

Politihøgskolens rolle

Trenden ved Politihøgskolen viser at undervisning knyttet til fysisk trening og fysiske kapasiteter, samt fysiske krav ved opptak, underveis i utdanningen og i forbindelse med eksaminering, stadig er redusert. Med tanke på samfunnsutviklingen med økende grad av livstilrelaterte helseproblemer er dette bekymringsverdig.

Man kan ikke ta for gitt at politistudentene er i god fysisk form når de blir tatt opp på utdanningen og at de vedlikeholder dette gjennom utdanningen. Man kan heller ikke ta for gitt at alle studenter er i stand til å foreta hensiktsmessige livstilsvalg. Selv om ansvaret for egne livstilsvalg ligger hos hver enkelt, har Politihøgskolen en viktig rolle i å forme studentene og deres vurderinger og valg.

Politihøgskolen bør ta et ansvar for å legge til rette for opprettholdelse av fysisk trening og fysiske kapasiteter gjennom utdannelsen og ut i yrket. Et avgjørende moment for å oppnå dette er å stimulere til enkeltindividets motivasjon for fysisk trening og en generell fysisk aktiv og helsefremmende livsstil. Det er klare sammenhenger mellom ulike typer motivasjon, fysisk aktivtetsnivå og opprettholdelsen av en fysisk aktiv livsstil.

Politihøgskolen har en unik mulighet til å kunne påvirke motivasjonen hos studentene. Fysisk trening ved Politihøgskolen handler om mer enn at studentene skal ta seg en joggetur eller bli trent og at skolen skal tilrettelegge for trening. Man må se dette i et større perspektiv, hvor studiets innhold er med på å forme studentenes kunnskaper, verdier og holdninger. Hvis man skal se dette i et yrkesperspektiv for å bygge varige livsstilsvalg, må man bygge opp studentenes indre motivasjon for å være fysisk aktiv, hvor målet må være å bygge opp en autonomi, kompetanse og tilhørighet til fysisk aktivitet.

Det faglige innholdet i fysisk trening ved Politihøgskolen må styrkes og bli et tillegg til fysiske krav og tester. Dette vil gi politigeneralistene som kommer nyutdannet ut i etaten, og som skal ut å utgjøre grunnberedskapen i Norge, et minimumsnivå med fysisk robusthet.

Samtidig, og like viktig, gir det også en motivasjon for å opprettholde en fysisk robusthet gjennom hele karrieren. Et forståelses- og dannelsesperspektiv i studieprogrammet til politiutdannelsen – i motsetning til kun et fokus på den faktiske fysiske treningen – vil kunne utvikle livsstilsvaner som har en positiv effekt langt ut over det som bare handler om jobb og karriere: Det handler om hele livsløpet.

LES OGSÅ: Stortinget ber regjeringen starte planleggingen av ny politihøgskole

Powered by Labrador CMS