I en ny inspeksjonsrapport om Troms politidistrikt, som er gjennomført av Troms og Finnmark statsadvokatembeter, beskrives politidistriktet som veldrevet, og at det « leverer i det vesentligste meget gode resultater på straffesaksfeltet». Men rapporten peker på utfordringer med å få nok ressurser til etterforskning.

Her pekes det på at den sikkerhetspolitiske situasjonen kan tilsi at politiets ressurser dreies mot beredskap, og at dette kan medføre at etterforskningsressurser og etterretningsressurser flyttes mot beredskapsarbeid.

I rapporten peker også politimesteren og visepolitimesteren på at det er vanskelig både å rekruttere og beholde etterforskere.

Stor utskiftning

- Vi har høy turnover og stadig ledige stillinger hvor det er krevende å få tak i nye folk. Vi bruker uønsket mye ressurser på ansettelser og opplæring. Det svekker både vår kompetanse og kapasitet. Gradvis har denne utskiftningen av etterforskere ført til at snittet på ansiennitet og etterforskningserfaring er vesentlig lavere. De siste to årene har dette blitt en større utfordring, sier Einar Sparboe Lysnes, visepolitimester i Troms politidistrikt.

Han tror grunnen til at det er vanskelig å beholde og rekruttere til etterforskning er sammensatt.

- Lønn er en av faktorene, men vi ser at det er flere forhold som spiller inn. Vi har hatt en arbeidsgruppe som har pekt på flere tiltak for å gjøre det mer attraktivt å være etterforsker, og vi har iverksatt og er på vei til å implementere flere av tiltakene. En av tingene vi skal vurdere er ulike typer etterforskertillegg, sier Sparboe Lysnes.

I tillegg viser han til tiltak som går på fagutvikling, fleksibilitet og karriereutvikling innen etterforskning.

Andre årsaker til de mange rekrutteringsprosessene, som Sparboe Lysnes peker på, er at mange som rekrutteres er unge nyutdannede politifolk, som helst ønsker å jobbe operativt i starten av sin politikarriere.

- Man bruker etterforskerstillingen til å få en fot innenfor, og senere søke seg til andre stillinger. I fjor var det enda vanskeligere enn tidligere å rekruttere nye etterforskere. Vi får til slutt tak i folk, og de er dyktige og vi er veldig fornøyd med jobben de gjør, men når dette ikke egentlig er den jobben de ønsker blir det vanskelig, sier han.

Opptak til PHS i Troms

Han viser til et tilfelle da man skulle ansette i en etterforskerstilling innenfor vold og sedelighet, hvor det var ni innstilte til jobben og alle takket nei til stillingen, siden de i løpet av perioden søknadsprosessen pågikk hadde fått andre jobber.

En annen årsak kan være at mange opprinnelig er sørfra, og helst ønsker å jobbe i landsdelen de kommer fra, tror Sparboe Lysnes.

- Det vi jobber med nå, er å se på hvordan vi på en god måte kan være attraktiv for de som tar politiutdanningen, og ikke minst de som er fra landsdelen. Vi ønsker en dialog med studentene for å selge inn Troms som en attraktiv arbeidsplass. . Der ser vi på tiltak for å komme i dialog med dem, og selge inn Troms som en attraktiv arbeidsplass. Vi har også tatt initiativ sammen med de nordnorske politidistriktene slik at ordningen med lokale opptaksprøver for Politihøgskolen kan gjenoppstå. Vi mener det kan være et av mange tiltak som gjør at folk fra landsdelen vil velge politiutdanning, sier han.

Beredskap

I rapporten pekes det også på at den sikkerhetspolitiske situasjonen tilsier at politiets etterretning- og etterforskningsressurser dreies fra det tradisjonelle straffesaksfeltet, som igjen kan føre til at mer komplekse straffbare forhold ikke oppdages/ikke etterforskes.

Visepolitimesteren forklarer at hvordan patruljene dimensjoneres, har betydning for etterforskingskapasiteten.

- Mange av våre etterforskere, særlig utenfor Tromsø, går også vakter inn i en turnus på patrulje. I perioder med forhøyet beredskap eller under ferieavviklingen, påvirkes etterforskningskapasiteten ved at patruljestyrken prioriteres. Det er av avgjørende betydning at vi hele tiden finner den riktige balansen mellom ressurser som brukes til beredskap og etterforskning, sier Lysnes.

Visepolitimesteren legger til at de er i gang med et omfattende arbeid med beredskapsanalyse som vil ha betydning for fremtidig innretning og dimensjonering.

- Dreining av fokuset

Runar Fagerlund, leder for PF Troms, sier det ikke er tvil om at fokuset har endret seg mer i retning av beredskap.

Han mener likevel at det ikke har gått utover etterforskningen, siden det ikke er tatt ned noen etterforskningsressurser i distriktet.

- Men det er en dreining av fokuset. Neste års budsjett er ganske stramt, så hvis det ikke kommer noen tilleggsbevilgninger kan det gå utover noe, men om det blir på etterforskningssiden eller en annen del av virksomheten er vanskelig å si, sier Fagerlund.

I likhet med politimesteren og visepolitimesteren peker også Fagerlund på at det er vanskelig både å rekruttere og beholde etterforskere. Han tror det handler om flere ting, men særlig at de som rekrutteres ofte er sørfra, og ofte vil tilbake til landsdelen de kommer fra etter noen år, og at mange helst ønsker å jobbe på patrulje.

- De fleste er sørfra, og det ser man også på opptaket til Politihøgskolen. Det er en stor overvekt av studenter fra Sør-Norge. Det er kanskje ikke så rart når opptaket gjøres i Oslo og Bergen. Mange ønsker også å jobbe på patrulje, men får seg først jobb på etterforskning, og søker seg videre til patrulje etter hvert, sier han.

Han legger til at det jobbes med å få på plass et lokalt etterforskertillegg for å gjøre jobben mer attraktiv.

- Jeg håper det vil gjøre at folk blir lenger i jobben. For tidligere har det ikke vært noen tvil om at når du har 400.000 i grunnlønn og ATB-tillegget, og så skal du bo i Tromsø, som er en veldig dyr by å bo i, så er det vanskelig å få det til å gå rundt, sier Fagerlund.