En politiutdanning vi kan være stolte av
Også norsk politi tåler å ta diskusjonen om politivold og systematisk rasisme, både internt og utenfor etaten.
Innspurten av studieåret 2019/2020 har vært spesiell for de fleste med alternativ hjemmeundervisning, avlyste eller endrede eksamener, og mang en tålmodighetsprøve grunnet lite informasjon. I tillegg til dette ble det reist et dagsaktuelt problem og spørsmål på banen, nemlig av rasisme og politivold. Dette er som kjent blitt mer aktuelt etter amerikanske George Floyds død i slutten av mai. Hendelsen har ført til demonstrasjoner og protester over hele verden, samt en inngående granskning av politiets bruk av vold.
Politivold og systematisk rasisme er uten tvil et tema som fortjener vår tid og oppmerksomhet, da det ikke hører hjemme i et demokratisk samfunn bygd på verdier som likhet, respekt og rettferdighet. Også norsk politi tåler å ta den diskusjonen, både internt og utenfor etaten. Det er viktig at vi ikke blir så trygge på oss selv og våre arbeidsmetoder at vi ikke tåler å stille spørsmålstegn ved om det finnes bedre måter å gjøre ting på. Likevel er det viktig å presisere at man ikke uten videre kan dra en direkte parallell mellom utfordringene vi ser hos det amerikanske politiet over til Norge.
Landene er både kolossalt ulike med hensyn til befolkning, demografi, kultur og politikk, men i tillegg er det et hav av forskjell mellom den amerikanske politiutdanningen og den vi har i Norge, slik rektor ved Politihøgskolen Nina Skarpenes skrev om på Politiforum.no den 5. juni.
LES OGSÅ: Bjørnland: - Vi har fokus på å ikke bruke mer makt en absolutt nødvendig
Norske politistudenter gjennomgår i dag et tre år langt bachelorstudie med fag som kommunikasjon og konflikthåndtering, sosiologi, psykologi og yrkesetikk for å bli ferdigutdannede politibetjenter – i tillegg til at de må gjennom ett helt år som praksisstudenter der de konstant granskes og vurderes av sin veileder. Her er det et krav at praksisstudentene skal levere inn refleksjonsoppgaver og notater underveis i studieåret, og de praksisansvarlige legger stor vekt på studentenes modenhet og refleksjon underveis i året.
Jeg er stolt av den norske politiutdanningen, og ikke minst er jeg stolt av å snart kunne falle inn i rekkene til de dyktige kollegene jeg har møtt ute i praksisåret mitt. Det er mennesker som hver eneste dag gjør sitt ytterste for å løse oppdragene på en best mulig måte, med profesjonalitet og respekt.
Dette året er det derimot ikke jeg og mitt kull som står for tur, men årets B3-studenter som har måttet kjempe seg gjennom en svært spesiell vår og innspurt av utdanningen sin, og som forhåpentligvis er på vei til alle kanter av landet for å begynne i ny jobb. Jeg ønsker dere alle til lykke, og håper dere er like stolte som meg av å være en del av den flotte politikulturen i Norge.
LES OGSÅ: Slik skal Oslo-politiet bygge tillit med minoritetsungdom
