FULL STANS: BMW skulle levere 500 biler av typen 520/525 til politiet, men endte opp med under halvparten.

Bråbrems for BMW

BMW skulle levere 500 patruljebiler av typen BMW 520/525 til politiet, men salget stoppet på 168. Nå skal en ny leasingavtale få flere nye patruljebiler ut i etaten.

Publisert

Den 11. desember 2015 signerte Politiets Fellestjenester (PFT) og BMW Norge kontrakten om levering av BMW 520d xDrive Touring som liten patruljebil til politiet. Da det viste seg at bilen politiet testet og tildelte anbudet på grunnlag av var ulovlig trimmet, ble «storebror» BMW 525d i en periode tilbud politiet til samme pris.

Det hjalp lite på salget. I avtalen ble det estimert et årlig salg på 100 biler i segmentet liten patruljebil over en femårsperiode – totalt 500 biler av typen BMW 520/525.

Nå er fasiten her: Politiet kjøpte kun inn 168 BMW 520/525 i perioden 2016-2020. 47 av disse havnet hos Utrykningspolitiet.

Nils Erik Skulstad

– Ved inngåelse av rammeavtaler som politiets bilavtaler skisseres et estimert uttak av biler basert på tidligere års uttak. Dette gir leverandør et bilde av potensielt omfang, men forplikter ikke oppdragsgiver/kunde til å ta ut det antallet som er skissert, sier seksjonsleder Nils Erik Skulstad hos PFT om differansen mellom estimatet og faktisk antall solgte biler.

Mer avanserte biler

I 2012, 2013 og 2014 – de tre årene forut for at BMW inngikk avtale om å levere liten patruljebil til politiet – ble det årlig kjøpt inn mellom 85 og 100 biler i dette segmentet. I perioden 2016-2015 lå salget mellom 19 og 62 BMW 520/525 årlig, ifølge tall fra PFT.

Skulstad peker på flere grunner til at salget av liten patruljebil stupte:

– Siden 2015 har vi sett en økning i kjøp innenfor kategorien stor patruljebil, og en reduksjon for liten patrulje. Årsakene kan være flere. Signalene fra distriktene er blant annet at større biler med plass til flere personer og mer utstyr er lettere å utnytte i de større distrikter. Kjøp av nye spesialtilpassede hundebiler og ressurskjøretøy har redusert investeringene for andre segmenter, blant annet liten patruljebil, sier han.

I perioden 2016-2020 kjøpte politiet til sammenligning inn 207 biler av typen Mercedes Benz Vito, som lenge har vært politiets foretrukne store patruljebil. Også dette er under estimatet på totalt 250 store patruljebiler.

Skulstad peker også på at både biler generelt, og også politibiler, har blitt mer avanserte.

– Dette betyr høyere kostnad per bil på grunn av økte kostnader knyttet til teknologi og kommunikasjon, som igjen gir redusert antall biler for samme investeringsbudsjett. Den økonomiske situasjonen i de respektive politidistriktene påvirker også uttak av biler innenfor avtaleperioden, sier seksjonslederen.

– Lærerikt samarbeid

På spørsmål om BMW er tilfreds med antall solgte biler i segmentet liten patruljebil, svarer kommunikasjonsdirektør Marius Tegneby i BMW Norge følgende:

– Estimatet fra PFT når avtalen ble inngått tilsa et vesentlig høyere volum samlet sett i avtaleperioden.

Marius Tegneby

– Hvordan opplevde BMW samarbeidet med politiet, ved PFT?

– Vi har full forståelse for kompleksiteten i en slik anskaffelse, men det er eksempelvis krevende å løse løpende forandringer i ikke-synkroniserte leverandøravtaler fra PFT, som igjen påvirker vårt produkt og leveranse, sier Tegneby.

Etter det Politiforum erfarer, er disse utfordringene blant annet knyttet til nye avtaler om polisiært utstyr, hvor det nye utstyret ikke lenger passer inn i eksisterende rigg i tjenestebilene.

Tegneby sier BMW har «svært god erfaring» med de ulike politidistriktene og dialogen med brukere og materialforvaltere gjennom hele avtaleperioden.

– Har samarbeidet med politiet gitt mersmak?

– Samarbeidet har vært lærerikt, svarer Tegneby.

– Er det aktuelt å gå inn i en framtidig anbudskonkurranse i segmentet liten patruljebil?

– Ikke under dagens anbudsforutsetninger, men vi er alltid åpne for dialog ved nye anbud.

Seksjonsleder Skulstad sier PFT har hatt et konstruktivt og godt samarbeid med BMW underveis i avtaleperioden.

– Ved utfordringer har vi sammen funnet nye løsninger for politiet. BMW har vist stor fleksibilitet og grundig bilfaglig kompetanse for å levere gode løsninger, sier han.

Leasing av Volvoer

Volvo-entusiastene i politiet ble overlykkelige da det ble klart at det fra 2021 var Volvo V90CC som skulle erstatte BMW 525/520 som politiets nye liten tjenestebil. Dette er den samme typen Volvo som i 2018 ble politiets nye hundebil.

Ute i politidistriktene virker entusiasmen å være tilsvarende for den nye typen patruljebil. Bare i 2020 bestilte politidistriktene totalt 84 nye Volvo V90CC. Til sammenligning kjøpte politidistriktene inn totalt 115 BMW 520/525 i perioden 2016-2020.

Gard Hagen

Sør-Øst politidistrikt kjøpte totalt inn kun 16 BMW-patruljebiler gjennom den forrige bilavtalen, men gikk allerede i 2020 til storanskaffelse av hele 28 Volvo-patruljebiler.

– Forklaringen på det er både enkel og vanskelig, sier Gard Hagen, leder for stab for virksomhetsstyring i Sør-Øst politidistrikt.

– Dette handler dels om at det har vært vanskelig å prioritere økonomien på grunn av politiårsverksbindingen. Det er ikke til å legge skjul på at vi burde tatt grep tidligere for å få en sunnere bilportefølje, med enda strammere prioritering på politibiler enn det vi har hatt de siste årene. Vi erkjenner at det er et investeringsetterslep, og at vi trolig burde prioritert biler tidligere, fortsetter Hagen.

I dialog med PFT har politidistriktet gjort en analyse av bruksmønsteret på tjenestebilene, som sier noe om hvor mange biler de kan klare seg med og hvilken utskiftningstakt de bør legge seg på. Samtidig har politidistriktet også fått bedre balanse i økonomien, i tillegg til at PFT har fått på plass en ny ordning for politibilanskaffelse: Leasing.

Der ligger også svaret på hvorfor Sør-Øst politidistrikt gikk til storinnkjøp av nye Volvoer.

– Leasingavtalen for politibiler er unik fra 2021, samtidig som prisbildet på de nye bilene er gunstigere enn de gamle. Gjennom leasingavtalen er det mulig for oss å ta inn etterslepet i bilparken og tenke langsiktig og overordnet. Alle Volvo-ene og Vito-ene vi anskaffet rett før nyttår er leasede biler, forteller Hagen.

Reduserer terskelen

Tall fra PFT viser at seks av tolv politidistrikter har inngått avtaler om leasing av totalt 86 politibiler. Inkludert hundebiler, er 52 av de leasede bilene Volvo V90CC, mens de øvrige 34 bilene er av typen Mercedes Benz Vito.

Leasingavtalene inngås direkte med billeverandørene, som er henholdsvis Bertel O. Steen eller Volvo Car Norway AS. Leasingavtalene har en varighet på enten 5 år/200.000 kilometer eller 7 år/300.000 kilometer.

Disse politidistriktene har leaset patruljebiler (per medio juni 2021)

Politidistrikt Biltype (leasingperiode) Antall
AgderVolvo V90CC (7 år)3
Møre og RomsdalMB Vito (7 år)3
OsloMB Vito (5 år)10
Volvo V90CC (5 år)8
Sør-ØstMB Vito (5 år)6
Volvo V90CC (5 år)28
MB Vito (7 år)5
Volvo V90CC (7 år)2
VestMB Vito (7 år)10
Volvo V90CC (7 år)13
ØstVolvo V90CC (7 år)21

– Ved en leasingavtale unngår man en stor engangsutgift, og kan fordele kostnadene i en forutsigbar månedlig plan fremover. Dette kan bidra til å redusere terskelen for å bytte ut gamle biler, og man kan raskere få ned snittalderen på politiets bilpark. En leasingavtale innebærer også at bilen tas ut av tjeneste ved avtalens slutt. Dette påvirker utskiftingstakten, reduserer vedlikeholdskostnadene for gamle biler og kan på sikt gi nyere og sikrere biler for mannskapene, sier seksjonsleder Skulstad hos PFT om avtalen.

Både prisen for bil og nødvendig påbygg, ansvarsforsikring, trafikkforsikringsavgift, og kostnader ved taksering og tilbakeføring til sivil bil er inkludert i leasingavtalen. Avtalen inkluderer også en fastsatt kilometerkostnad dersom bilen benyttes utover rammene i avtalen.

– Avtalen er i utgangspunktet ikke mulig å si opp, og PFT anbefaler derfor en aktiv forvaltning av kjøretøyene, hvor distriktene omfordeler og omprioriterer kjøretøy for å treffe best mulig på kilometer i løpet av avtalens varighet, sier Skulstad.

Brukerne tar regningen

Mens det i ordinære leasingavtaler er lett å få anmerkninger og ekstrakostnader for småbulker eller skraper, er leasingavtalen for politiet ifølge Skulstad tilpasset politiets langt røffere bruk av bilene sine.

Forutsetninger for leasingbiler

Noen av forutsetningene for hvordan politiets patruljebiler brukes, er formulert slik i PFTs behovsvurderinger og konkurransegrunnlag:

  • Patruljekjøretøy vil bli benyttet til alle typer politioppdrag i hele Norge, på alle typer veier og under vanskelige vær- og føreforhold. Kjøretøyets bruk kan variere fra vanlig patruljering til utrykningskjøring i høy hastighet.
  • Patruljekjøretøy vil bli håndtert av mange ulike tjenestepersoner med ulikt erfaringsnivå og kjørekunnskap. Oppdragsgiver har derfor behov for generelt robuste kjøretøy med slitesterke materialer, som tåler hard bruk og har gode kjøreegenskaper.
  • Kjøretøyene vil nesten utelukkende bli kjørt mens de er lastet med vekt helt opp mot tillatt totalvekt. De vil være lastet med politioperativt utstyr som ligger i kjøretøyet fast, samt personlig utrustning og utstyr som tjenestepersonene har med seg.
  • Kjøretøyene inngår i politiets døgnkontinuerlige patruljetjeneste, de kan forventes å være i bruk 24 timer i døgnet 365 dager i året, og de må ha høy driftssikkerhet for minimal ståtid.
  • Kjøretøyene som tilbys må forventes å bli brukt røft og må kunne tåle belastninger utover normal bruk.

– Avtalene legger til grunn politiets bruk av bilene, og tar utgangspunkt i en realistisk restverdi. Ved avslutning av leasingavtalen skal en taksering av bilen ta utgangspunkt i normal bruk av en politibil og ta høyde for mindre bulker, riper og rifter i setetrekk, og så videre, mens for eksempel ødelagte seter, store bulker og skader, gjennomrusting, manglende vedlikehold og lignende vil kunne medføre økt kostnad ved tilbakelevering, forklarer Skulstad.

På spørsmål om hvordan «normal bruk» av en politibil er definert, peker Skulstad på hvordan noen av forutsetningene for hvordan bilene brukes er formulert PFTs behovsvurderinger og i konkurransegrunnlaget (se faktaboks).

– Med bakgrunn i denne beskrivelsen er det definert kriterier for takseringen som beskriver unormal slitasje. Dette er vurderingsskjemaer som en uavhengig tredjepart benytter for å bedømme unormal slitasje. Noen eksempler på hva som er normal slitasje er riper i underkant av støtfanger, steinsprut-skader og mindre lakkskader. Eksempler på unormal slitasje er sprekker i plast-deler, støtfanger som er ute av stilling eller som mangler, forklarer Skulstad, og legger til:

– Det er politidistriktene selv, altså de som bruker bilene, som er ansvarlig for å betale eventuell økt kostnad ved tilbakelevering.

Powered by Labrador CMS